Vårklipp i blomsterbedet

Blader og visne planterester fungerer som beskyttelse for plantene gjennom vinteren. De beskytter mot kulde og vind, sammen med snøen. Hule kvister kan bli bolig for innsekter, og frøkapsler mat for fuglene. Derfor rydder jeg ikke i bedene om høsten men lar det meste stå.

Men nå kommer våren, og det er på tide å starte vårklippen i staudebedet! Jeg elsker egentlig denne jobben. Jeg kan nesten ikke vente med å komme meg ut i hagen etter en lang og mørk vinter. Det er alltid spennende å se de bittesmå spirene og følge med fra dag til dag og uke til uke.

Blåveis, et sikkert vårtegn.

Våren er ofte lunefull her i landet og det kan være vanskelig å vite når man skal begynne å ta bort det gamle. Jeg pleier å sette gang omtrent når krokusen begynner å titte opp, men før de blomstrer. Da får jeg lagt ut ny jord uten å ødelegge for de små vårblomstene.

Utfordringen med å starte så tidlig er at det plutselig kan komme en kuldeperiode og snø igjen. Men om du tenker at alt som lå av beskyttelse skal tilbake i bedet og dekke de små spirene, så går det helt fint å starte når den første snøen har gått. Jeg begynner allerede i starten av mars - hvis snøen har gått så tidlig.

En annen ting som det kan være lurt å tenke på om du starter tidlig på våren, er gressplenen. Hvis det fortsatt er vått og gresset ikke har kommet i gang, bør du unngå å tråkke for mye rundt på samme sted. Da kan de små gressrøttene bli ødelagt.

Ofte ligger gamle blader som store, flate lokk over bedet. Løfter man på disse kan det både være spirer fra løk, stauder, og frø. Det er utrolig hva som er i gang allerede rett etter at snøen er smeltet. Disse små spirene trenger fortsatt beskyttelse. Alt av gamle visne blader og kvister klippes derfor i små biter og legges tilbake rundt planten. Jeg tar med både harde og myke kvister. Dette kan gjøres med en hagesaks, eller enda enklere, alt kjøres effektivt gjennom grenkutteren og legges tilbake der de kom fra.

Mange blader i grenkutteren på én gang kan lett gjøre seg fast. De stedene jeg har mye løv, samler jeg opp i små hauger og kjører gressklipperen igjennom. Det kan føles litt rart å dra frem gressklipperen i mars, men gresset tar ikke skade så lenge det ikke er for vått og du ikke tråkker for mye rundt på samme sted.

De oppkuttende bladene rakes forsiktig sammen og legges i bedet. Blader som er kuttet opp omgjøres raskere til jord enn store blader, og det ser penere ut med små biter enn masse store flak og løv.

For at de små bladbitene ikke skal fyke avgårde med vinden legger jeg 3-4 cm jord over. Jeg bruker enten egen hagekompost som har ligget og blitt god jord gjennom vinteren, eller jeg kjøper kugjødselkompost eller hagekompost på gjenbruksstasjonen. Det gir en pangstart for de nye planteskuddene. Alle de gamle planterestene som blir liggende vil gradvis komposteres gjennom sommeren og bli til ny jord.

Ferdig klippet pinner og blader, fortsatt litt rotete, men med litt jord på toppen blir det fint!

Alternativt kan alt rusk og rask inkludert de oppklippede bladene legges i komposten, og så legger du heller 10 cm av fjorårets ferdige kompost tilbake i bedet.

Alt dette kalles å mulche, eller å jorddekke på godt norsk. I tillegg til å beskytte om våren, hjelper et slikt jorddekke å holde på fuktigheten i jorden under. Det vil dessuten gi næring, og bidra til et godt mikroklima i jorden.

Etter hvert som stauder og blomster kommer til, skjules alt sammen, og meitemarken kan jobbe i fred.

Krokus i full blomst.

Alle foto: Camilla Myhre, camillashage.no