Trapp av gammel stein

Av og til kan man være heldig og komme over en gammel granitt-trapp som skal selges eller gis bort.

Det er noe helt eget med gamle stein som er hugget for hånd og slitt over tid. De gir et inntrykk av noe veldig solid og man får en følelse av at de har ligget på stedet veldig lenge.

I forbindelse med ombygging på nabotomten i mitt gamle hus ble en slik gammel trapp gravd opp og erstattet av "kina-stein" og asfalt. Hver sin smak! Jeg spurte pent og var så heldig å få overta den gamle trappen. Den ble lempet over gjerdet av en stor gul gravemaskin og ble liggende i en haug i to år, umulig å rikke på alene. Men så i fjor vår kom jeg i gang, med hjelp fra tre sterke håndverkere.

De første steinene ble lagt som trapp opp til en hagestue jeg hadde bygget året før; tre store rosa glatte stein ble til selve trappen, og fire kortere ble til sidevanger i to etasjer.

Resten av den gamle trappen ble med på flyttelasset. Folk trodde nok jeg var gal som tok med meg et par tonn med stein..

Utgangspunktet for det neste steinprosjektet var en liten skrent fra terrassen og ned i min nye hage.

Jeg startet med å grave ut stykket mellom de to buskene. Samtidig lagde jeg en slags skisse til en trapp i jorden, for å få et visuelt bilde på om dette kunne fungere sett i forhold til resten av hagen og huset.

Her ses "skissen" til trappen, med den første steinen på vei.

Når jeg hadde bestemt meg, tok jeg bort all jorden der trappen skulle ligge. Og når jeg trodde jeg hadde ca rett størrelse på "hullet" la jeg en markduk slik at grus og stein ikke skulle forsvinne ned i jorden.

Så startet vi med de nederste sidevangene. Jeg skriver vi, for denne delen av jobben er umulig uten hjelp. Idéen var å la sidevangene holde på grusen som jeg etter hvert fylte på i midten. Grusen dannet basen for neste trinn.

Den store utfordringen var å starte i riktig høyde og avstand til plattingen over. Steinene hadde nemlig ulike tykkelser og dybder. Flere var dessuten veldig ujevne på undersiden med opptil 10 cm variasjon på tykkelsen. Det gjorde det vanskelig å forutse hvordan de ville bli liggende oppå hverandre og hva som ville bli totalhøyden og -dybden. Uansett hvor mange ganger jeg målte opp visste jeg jo ikke akkurat hvor steinene ville møte hverandre. Til slutt måtte jeg bare bestemme meg for å prøve.

Etter at de første sidevangene var på plass, la vi inn første trinn, og så neste vange. Og derfra la vi steinene så vidt oppå hverandre i front.

Vateret var med for å få disse skjeve steinene til å ligge så rett som mulig.

Trappen måtte opp igjen et par ganger før vi traff riktig høyde.

Trappen er på plass med til sammen 5 store trinn i litt ulike fargenyanser og overflater. Rundt trappen har jeg satt mange ulike stauder og sommerblomster.

Siden dette er en skrent med mye drenering har jeg satt lavendel øverst, sammen med perlehyasinter og tulipaner. Alle disse plantene tåler en del tørke.

Nedover i skrenten, med ganske god avstand, har jeg plassert 8-10 ulike pioner. Pioner er min favoritt og i min gamle hage hadde jeg ca 25 sorter. Pioner liker veldrenert jord, men jeg har aldri hatt dem i en skråning før. Jeg er spent på hvordan de vil like det.

Helt nederst har jeg lagt en kant av brostein som avslutning på bedet, og for å holde fire rosebusker på plass. Siden rosene trenger mye fuktighet håper jeg de vil trives i nederste etasje. Røttene treffer dessuten leire under plenen, noe som burde hjelpe for å holde på fuktigheten. Roser pleier å like leirholdig jord rundt røttene så jeg håper det blir en god match.

Det er særlig staudene jeg er spent på om vil trives i såpass drenert jord og i en skrent. Kanskje må jeg bytte ut noe av den sandholdige jorden med mer næringsrik jord? Kanskje må jeg legge inn en kant/etasje halvveis ned i bedet for å få plantene til å feste seg? Det finner jeg ut av i løpet av de første årene.

Sånn er det med hage, fungerer det ikke er det bare å grave opp, prøve et annet sted eller begynne på nytt.

År 2:

Trapp, år 2. Det øverste trinnet er blitt byttet ut med et som matcher resten bedre. Roser og stauder er på vei til å bli etablert, inkludert et par selvsådde revebjeller.

Tips:

Klypene på bildet under fikk jeg låne av en steinlegger. De er helt supre!

Vekten av steinen gjør at klypen "låser" seg rundt steinen, og gjør bæringen enklere.

Alle foto: Camilla Myhre, camillashage.no