Stiklinger, en enkel måte å overvintre sommerfavorittene

Stiklinger er en enkel måte å overvintre favorittplatene dine. Stiklinger er dessuten en super (og gratis) måte å få mange flere planter enn du hadde, og kanskje til og med dele med venner og kjente.

Denne knall orange hagesalvien er resultatet av én stikling som jeg tok i fjor høst. Morplanten kjøpte jeg på høstsalg for en billig penge. Den lille stiklingen overvintret i vinduskarmen i stuen (sammen med mange andre små stiklinger) og har blitt skikkelig flott i løpet av denne sesongen. Den har blomstret og blomstret i mange måneder. Nå er det høst igjen og jeg har tenkt å gjenta suksessen.

Hva er en stikling?

En stikling er en bit av en plante som er i stand til å danne røtter og bli til en ny plante. Å formere en plante gjennom stiklinger kalles for vegetativ formering. Du kan sette stiklinger både i jord og i vann, begge deler har sine fordeler og ulemper. Jeg synes det mest effektive er å sette stiklinger i jord.

Når man tar stiklinger er man 100% sikker på å få en plante som har helt like arveegenskaper som morplanten. Det blir som en kloning. Et frø kan derimot være pollinert av andre planter med andre egenskaper, og du kan få krysninger med f.eks. andre farger og former enn det du trodde du skulle få.

Det er vanlig å dele stiklinger inn i to hovedtyper; urteaktige stiklinger som er de myke nye årsskuddene, og kviststiklinger som er de ett år gamle kvistene som har blitt litt hardere. De kvistaktige tar du når planten hviler, før den begynner å skyte om våren. De urteaktige tar du når planten er i god vekst.

Disse to hovedtypene kan igjen deles i undergrupper ettersom hvor på kvisten du tar dem; toppstiklingene tar du helt øverst på skuddet, basisstiklinger tar du helt nederst der skuddet starter, og mellomstillinger tas, ja, midt mellom et sted.

Mange anbefaler å ta stiklinger om sommeren slik at de rekker å rote seg før vinteren. Men gjør du dette for å overvintre planten er høsten vel så bra, og min erfaring er at det er enkelt å ta stiklinger også om høsten. Den eneste utfordringen er at de nye plantene kan bli lange og skranglete i mangel på lys gjennom en lang, norsk vinter. Hvis det skjer kan du ev gjenta prosedyren ved å ta nye stiklinger av stiklingen i løpet av vinteren. Så er planten forhåpentlig passe stor for utplanting når våren kommer.

Visste du forresten at man også kan lage en ny plante fra ett eneste blad? Det kalles en bladstikling. Man kan til og med få flere planter fra ett eneste blad. Ganske fasinerende! Men det får bli en annen artikkel.

Materiale

Det beste materialet for stiklinger får du fra en frisk morplante.

Generelt sier man at de beste urteaktige stiklingene får man fra et skudd som har kommet samme vår og gjennom sommeren har rukket å bli litt kraftig. Men du kan også bruke et ganske nytt skudd.

Det stedet der bladene har sittet kalles node, og det er her røttene etter hvert vokser ut.

Har du et lenger skudd kan du lage flere stiklinger.

Det eneste du skal unngå er å ta en helt forvedet gren som er mer enn to år gammel, eller et skudd med blomst eller frø i enden.

Trinn for trinn

1. Start med å kutte av et sideskudd, en bit som er ca 15-20 cm lang:

2. Kutt rett av av like under et bladpar, eller riv forsiktig av et sideskudd helt inntil stammen så du får med "grenhelen" (men pass da på å ikke ødelegge resten av stammen).

3. Putt stiklingene i en liten plastpose med en gang og lukk igjen. På den måten mister ikke stiklingen fuktighet. Da er det større sjans for at den overlever:

4. Før du putter stiklingen i jorden skal du ta bort de to nederste bladparene med en skarp, ren kniv slik at det bare er et eller to bladpar igjen. Altså ett til to noder under jorden, og ett til to bladpar over jorden:

Det skal helst ikke sitte igjen noe stilk under den nederste noden (der bladene satt) eller grenhelen, dvs der hvor røttene skal vokse ut. Da vil nemlig stilken mest sannsynlig råtne nedenfra.

5. Du kan gjerne putte stiklingen så langt ned at jorden nesten når opp til bladene. Men bladene bør ikke være i kontakt med jorden, da kan de råtne. Hvis stiklingen din har store blader kan du klippe av halvparten slik at planten ikke mister så mye fuktighet gjennom bladene. Da vil du dessuten enkelt kunne skille gamle og nye blader, og følge med på om stiklingen faktisk vokser.

6. Plant stiklingene i en liten potte med såjord, eller kompostjord utblandet med sand. Jorden skal ikke være for næringsrik.

7. Plant gjerne stiklingen helt inntil kanten av potten slik at røttene også får litt luft. Du kan gjerne plante flere stiklinger i én og samme potte. Har du en firkantet potte kan stiklingene settes i hvert hjørne. Du kan sette flere enn fire i hver potte, litt avhengig av hvor stor potten er og hvor store bladene er. Men står de for tett vil røttene vokse inn i hverandre og du risikerer å ødelegge røttene mer enn nødvendig når du skal plante dem om.

8. Bruk gjerne en blyant eller en pinne til å stikke et loddrett, dypt hull ned i jorden der du skal plante stiklingen. Da blir det enkelt å få den lille, skjøre stilken godt ned uten at den knekker på veien. Dytt jorden forsiktig inntil:

9. Vann godt, og sett en gjennomsiktig plastpose (ev en hvit pose) som et lokk over potten slik at fuktigheten beholdes. Skriv navn på så du ikke glemmer hva du har i pottene.

10. Sett potten et lyst sted.

Overvintring

Overvintring av sommerplanter kan enten gjøres et lyst, tørt og kjølig sted, som et drivhus med noen få graders varme. En vinduskarm på et kjølig soverom kan også fungere.

Har du ikke drivhus, eller vinduskarmer på soverommet, kan du gjøre som meg, oppbevare små stiklinger et lyst sted i stua. Utfordringen er at du kanskje blir nødt til å plante om allerede midtvinters:

Omplanting av stiklinger, skritt for skritt

På grunn av varmen i stua har stiklingene mine for lengst begynt å vokse, selv om vi ennå bare skriver februar. For å holde dem litt i sjakk og for å hindre at røttene vikler seg for mye inn i hverandre måtte jeg derfor plante om og frisere de lange skuddene. Jeg ønsker fortsatt at de skal vente litt med å komme ordentlig i gang. Jeg brukte derfor mager såjord, akkurat som i høst.

Under følger en liten billedserie der jeg viser hvordan.

1. Stiklingene jeg tok i fjor høst hadde allerede vokst mye. Flere av dem var blitt lange og spinkle:

2. Jeg startet med å ta hele jordklumpen forsiktig ut av potten. Det var allerede masse røtter og helt klart på tide å plante om:

2. Stiklingene mine var plantet 3 og 3 i potten. Røttene var ganske filtret inn i hverandre. Med fuktig jord gikk det allikevel greit å lirke og pirke dem fra hverandre:

4. Røttene på slike planter er skjøre. Jeg passet derfor på å holde forsiktig under jordklumpen og/eller i ett av bladene. Planten ble satt like dypt som den stod fra før:

5. Hver plante fikk en merkelapp med navn og farge, og selvfølgelig godt med vann:

6. Noen av plantene var blitt veldig lange og tynne. De klippet jeg litt. Dette vil gjøre at planten forgreiner seg mer, noe jeg uansett ønsker. Noe av avklippet brukte jeg til å sette nye stiklinger.

7. Ferdig friserte planter!

8. Til slutt dekket jeg plantene med plast. På den måten vil de holde på fuktigheten i flere uker, til tross for de små pottene. Jeg satte dem lyst. Og så kan jeg egentlig glemme dem en god stund.

Etter hvert som planten utvikler seg kan det hende jeg må gjenta prosessen. Nærmere våren kan jeg bruke mer næringsrik jord. Denne gangen med én plante i hver potte.

Husk alltid en gradvis tilvenning til vær og vind når du tar ut planten på forsommeren; ikke still de nye plantene i direkte sollys, og ta dem inn om natten til det ikke lenger er fare for nattefrost. La dem få iallfall en uke tilvenning med litt og litt sol, før du setter dem ut i bedet.

Alle foto: camillashage.no

Kilder:

Planteformering, Tommy Tønsberg og Kenneth Ingebretsen, Cappelen Damm 2021.

ISBN: 978-82-02-68777-9