Skvallerkål

Skvallekålen ble innført til Norge som en matplante i Middelalderen. Den ble visstnok også brukt som medisinplante, bl.a. mot gikt. I våre dager blir den sett på som et ugress, men noen synes faktisk den smaker godt og bruker den f.eks.i salat. Kanskje noe å prøve? Har du den først i hagen kan det være et forsøk verdt.

Selv synes jeg bare den er irriterende, særlig hvis den kommer inn i blomsterbed og rundt prydbusker. Får den etablert seg så sprer den seg raskt til store områder og kan ta helt over.

Skvallerkålen har et veldig forgreinet rotsystem. Det er derfor den er så gjenstridig. Røttene snor seg innimellom andre røtter. En liten rot-bit er alt som skal til for at det kommer en ny plante.. og i tillegg frøsår de seg hvis du ikke holder dem nede.

For å være 100% sikker må man grave opp hele bedet og starte på nytt. Jeg pleier å bruke regnværsdagene til slikt. Tidlig om våren når jorden er våt er det enklest å få opp røttene. Jeg bruker enten en hakke eller en kultivator, eller rett og slett en spade og spar opp bit for bit. Det er ganske tungt arbeid og må gjøres over litt tid. Problemene oppstår rundt busker der det kan være vanskelig å få gravd dypt nok uten å ødelegge andre røtter.

Men det finnes heldigvis råd!

Holder man unna alle små nye planter som dukker opp vil planten etter hvert dø ut. Bladene trenger nemlig lys for at planten skal overleve. Du ser f.eks. sjelden skvallerkålen i gressplenen. Det er fordi den der holdes nede av gressklipperen.

Noen bruker sprøytemidler for å holde unna skvallerkål. Det anbefaler jeg ikke. Slike sprøytemidler (som Roundup) tar alt av grønt - også det du gjerne vil beholde. De inneholder dessuten gifter som er farlige både for insekter og oss mennesker og bør derfor unngås, selv om det kan være fristende. Det er virkelig et tålmodighetsprosjekt å kvitte seg helt med skvallerkål.

Jeg flyttet til nytt hus i vinter og allerede tidlig i mars, før noe annet tittet opp av jorden, oppdaget jeg skvallerkålen på nordsiden av tomten, mot naboens atriumhage. Heldigvis på et ganske avgrenset område med lite beplantning. Jeg tenkte først at jeg skulle ta den enkle varianten og dekke over jorden. Men jeg vet av erfaring at det beste er å både grave opp og å dekke til.

Med ny hage, masse pågangsmot og noen ekstra fridager i påsken gikk jeg derfor drastisk til verks og gjorde begge deler!

Jeg fant frem det jeg hadde av aviser og kartong. Etter flytting var det mye ekstra emballasje som kunne brukes. Jeg synes papir og kartong er en bedre løsning enn å kjøpe plastmateriale på hagesenteret, selv om det funker bra det også. Papir blir omdannet til jord etter hvert og skader ikke miljøet. Det er både billig og bærekraftig. Og gjenbruk er alltid bra.

Først ryddet jeg vekk gamle grener og klippet vekk slik at jeg lettere kunne komme til.

Så fjernet jeg et gammelt plastdekke som lå der fra før, det var uansett gått mer eller mindre i oppløsning. Det var masse skvallekålrøtter både på undersiden og på oversiden av dekket..

Etter det tok jeg opp det jeg kunne av røtter der jeg kom til. Det var særlig langsmed muren jeg var nøye. Selv om man legger ut dekke er det utrolig hvordan plantene finner selv den minste sprekken å tyte gjennom.

Når jeg gravde opp røttene fikk jeg masse løs jord som jeg dro til side.

Så var det på med aviser og kartong, og tilbake med jord. Smart både for å holde avisene på plass og for å dekke til. Jo tykkere lag med jord, jo vanskeligere for skvallerkålen å komme gjennom.

Nærmest stammen på buskene er det vanskelig å fjerne alle røtter og få det helt tett. Så der må jeg nok følge litt ekstra med gjennom sommeren.

Grenene som jeg klippet vekk ble kjørt gjennom en kompostkvern og blandet inn i jorden.

Jeg har sådd frø og satt noen stauder her og der, bakerst og i hjørnebedet. Og sommerblomstene som jeg sådde inne har jeg satt innimellom.

I løpet av våren har det blitt flere lukeprosjekter, og flere lag med jord under buskene.

Skvallekålen hadde også etablert seg et stykke ut på gresset. Derfor ble det enda en rad med aviser, settepoteter og mer jord på toppen.

Potetene skal fungere som jordforbedring og holde skvallerkålen nede.

Her er resultatet av en dags skvallerjobb, med de karakteristiske lange lyse røttene fra skvallerkålen, samlet i to poser. Normalt sverger jeg til å gjenbruke alt av organisk materiale i hagen, men akkurat disse posene går rett i søpla!

Tips for å bli kvitt skvallerkål på 1-2-3 (år)

1. Grav opp så mye som mulig av røttene tidlig om våren mens jorden ennå er våt.

2. Dekk jorden med aviser eller tykk kartong slik at nye spirer ikke kommer til. Dekk til med et tykt lag jord.

3. Plant noe fint oppå, gjerne noe med store blader som kan ta litt over.

4. Følg opp med ukentlig luking. Hvis du har gjort et godt forarbeid er det ikke en stor jobb. Men det må gjøres jevnlig slik at røttene ikke får ny energi.

Kilder:

"Skvallerkål", Per Sunding, UiO, Store norske leksikon, https://snl.no/skvallerkål

Alle foto: Camilla Myhre, camillashage.no