Pioner

Pioner er en favoritt, og de kommer i masse ulike spennende varianter. For å gjøre det enkelt deler jeg dem inn i tre typer 1) de klassiske gammeldagse silkepionene eller staudepioner, 2) trepioner og 3) ulike typer hybrider.

Blomstene kan være både enkle og fylte. Og de kommer i alle nyanser av hvitt, rødt og gult, og noen går også over i lilla.

Historie

Pionene kommer opprinnelig fra Asia. I Kina har de vært vært dyrket i flere tusen år både som medisin- og prydplante. På 700-tallet ble pionene importert til Japan av munker som begynte å foredle og dyrke frem nye sorter. Dette ledet til det vi etter hvert kjenner som japanske silkepioner. De har en eller to rader av ytre kronblader rundt en midt av mange mindre blomsterblader, noen ganger i to ulike farger.

På 1700-tallet økte handelen mellom Kina og Europa og det innebar også handel med planter og blomster. En av de første som begynte å samle på pioner i Europa var den franske keiserinnen Josephine Bonaparte som faktisk var gartner og botaniker. Hennes lidenskap var roser, men på slottet Malmaison var det også etter hvert mange pioner. På grunn av dette ble det stor etterspørsel etter pioner, og franske botanikere begynte å foredle frem nye sorter. Etter hvert har stadig nye versjoner blitt foredlet frem også i andre land.

De såkalte Itoh-hybridene er en krysning av trepion og silkepion som ble dyrket frem på 1950-tallet av en Japaner ved navn Toichi Itoh. Disse har ofte flere farger i blomsten og kommer også i ulike gule nyanser som er sjelden for silkepioner. Itoh-pionene har et litt lysere, mattere bladverk enn silkepionen.

Tips for pioner

Stell

De vanlige sortene, silkepionene eller staudepionene, klarer seg nesten selv.

De visner helt ned om vinteren (akkurat som staudene - derfor kalles de ofte staudepioner).

Jeg pleier å la bladverket stå som beskyttelse mot kulden. Tidlig om våren, gjerne før telen har gått, kommer de første røde små skuddene. Da klipper jeg forsiktig opp de gamle kvistene og legger tilbake i bedet.

Etter hvert vokser de røde skuddene og allerede når de begynner å få blader er det lurt å sette opp støtter, slik at disse etter hvert skjules av bladverket.

De fleste pionene blomstrer i slutten av juni og begynnelsen av juli. Pionblomstringen er intens og utrolig vakker. Klipper du vekk de visne blomstene kan du få en blomstring nr 2 med de litt mindre sideknoppene. Dessverre er blomstringen forholdsvis kort. Men har du flere typer som blomstrer til litt ulik tid, så varer blomstringen lenger. Et annet triks er å ha de litt ulike steder, sol og skygge påvirker nemlig når de blomstrer. Pionene tåler faktisk en god del skygge.

Bladverket holder seg som regel pent gjennom sommeren. Noen silkepioner skifter til og med farge på bladverket over mot rødt når det blir høst. Jeg lar alltid bladverket stå, så sant det er friskt.

Planting

Skal du plante en pion så bruk veldrenert jord. Pioner tåler også leirjord, men bland da gjerne inn litt sand, grus eller skjellsand, og litt kugjødselkompost.

Pioner skal plantes grunt. Pass på at det kun er noen få cm jord over knollen, 3-5 cm for silkepioner og hybrider. Setter du dem for dypt blomstrer de ikke og du får bare grønne blader. Lag gjerne en liten forhøyning, slik at de står i en liten "haug", heller enn i en grop. Har du kjøpt en barrotsplante (altså en rot uten jord) så husk at nye skudd skal peke oppover.

Hvis du har pioner som har overvintret i potter bør du vente med å plante dem ut til et godt stykke ut på sommeren. Da får de tid til å etablere røtter først. Sett hele potten i jorden til de er ferdig med å blomstre.

Pioner er egentlig solitære - de liker best å stå uten for mye annet rundt seg slik at de kan vokse seg store i fred og ro. Men det går også helt fint å ha dem i større bed. Jeg har ofte hatt dem i sammenplantninger med både roser og andre stauder. Så lenge de har litt plass rundt seg går det bra. Så må de heller deles en gang i blant.

Gjødsling

Litt kompostjord om våren er bra. Men ikke for mye, for røttene skal ikke for dypt.

Ofte kan røttene "sprenges" opp av frosten etter noen år. Hvis mye av knollene etter hvert ligger over bakken kan du legge på litt ekstra kompostjord.

Noen mener at den beste gjødselen for pioner er Hagegjødsel 11-5-18 eller 12-4-18 (fullgjødsel). Jeg prøver å holde hagen fri for kunstgjødsel og sverger til naturlig gjødsel fremfor fullgjødsel.

Pionene liker fosforholdig gjødsel, men ikke for mye nitrogen. Anbefalingen er å gjødsle littegrann når du planter, og deretter årlig etter blomstring. Pionene liker også kalk. Du kan bruke skjellsand, som også bidrar til drenering. Eller du kan kjøpe hagekalk. Jeg har også brukt benmel som gjødsel. Det inneholder mye fosfor, og jeg synes det fungerer helt supert.

Deling

Det er fullt mulig å dele pioner selv om det sies at pionene ikke er så glad i å flyttes. Hvis en plante har stått på samme sted i mange år kan det etter hvert oppstå et tomt felt i midten. Da kan det være lurt å grave opp, dele og plante i ny jord.

Den beste tiden for å dele er sent på høsten. Ta opp hele planten med et greip. Skyll av røttene og la dem ligge og tørke i skyggen en dag eller to. Klipp så av visne blader og legg røttene i vann et par timer før du skal dele dem. Bruk en skarp kniv og la det være minimum 2-3 "øyne" på hver rotklump. La snittene tørke et par timer i solen og så er roten klar til å plantes.

Kan hende blomstrer ikke pionen det første året etter at den er flyttet, men snart får du mange flere blomster enn du hadde.

Trepioner

Trepionen og Itoh-pionen er den eneste pionen som ikke visner ned om høsten. Itoh-pionen er en hybrid mellom trepion og silkepion, og visner ned til ca 20-30 cm om vinteren, mens trepionen kan bli mye høyere.

Min erfaring er at trepionene og Itoh-pionene er litt vanskeligere å få til enn vanlige pioner. Men hvis du steller godt med dem blir du belønnet med fantastiske blomster.

Trepioner liker godt drenert jord, og de liker å stå litt i le for vinden og gjerne i delvis skygge, innimellom andre planter.

Trepionen kan plantes litt dypere enn staudepioner. Som regel kjøper man dem i potte, og da beholder du bare plantedybden. Men kjøper du en barrotsplante skal podestedet ca. 15 cm under bakken.

Trepionen kan dessuten gjerne ha litt ekstra grus innerst mot stammen slik at den ikke blir stående i vann, for da råtner den.

De første årene mine med Itoh-pioner gav ingen blomster i det hele tatt. Men etter at jeg begynte å pakke dem inn om vinteren fikk jeg masse blomster. Kanskje det var tilfeldig? Jeg vet ikke, men jeg har fortsatt med å pakke dem inn, og planten ser ut til å trives. Jeg legger løv eller granbar nederst rundt stammen om høsten (ikke for tett inntil, da kan det bli for vått) og strie rundt grenene, som et lite "telt", gjerne med støtte av bambuspinner eller annet som holder på strien hvis snøen blir tung. På den måten beskyttes planten og de tidlige skuddene mot snø og tidlig vårsol. Med varme vårdager kan skuddene komme tidlig, og hvis det da blir frost eller snø igjen kan de skjøre knoppene bli ødelagt. Derfor venter jeg lengst mulig med å ta bort beskyttelsen.

De første årene gjødsler jeg både vår og høst med kalk eller benmel, og kompost som også resten av hagen får. Etter hvert holder det med litt gjødsel etter blomstring.

Trepioner liker hverken å deles eller å flyttes, men noen trepioner sender ut rotskudd, og da er det lett å ta en avlegger.

Pioner fra frø

Å så pionfrø er et skikkelig tålmodighetsprosjekt!

For noen år siden var jeg på en forelesning om pioner, der det også ble solgt frø. Jeg kjøpte frø som skulle bli til gule pioner. Og i sommer, 5 år etter, blomstret de for første gang. Verdt å vente på!

Pionfrøene sås om høsten. For at jeg ikke skal glemme hvor jeg har plantet frøene, pleier jeg å så jeg dem i små plastpotter som jeg setter ned i bedet eller har i en stor plantekasse i drivhuset.

- Den første sommeren kommer det ikke noe.

- Det andre året kommer en bitteliten plante.

- Det tredje året kommer de karakteristiske små røde spirene. Da planter jeg dem ut, selv om det ennå tar noen år før de får blomster.

Tar du frø selv, så vært obs på at det er ikke sikkert at den planten du får er lik den du tok frø fra. Er morplanten krysset og foredlet frem, kan det nemlig hende en av de tidligere forfedrene "går igjen".

Her er et lite galleri fra min nye hage:

De fleste hagesentrene har flere sorter pioner, men vil du ha de litt uvanlige typene må du lete litt. Mange av mine sjeldne sorter kommer fra Pionmannen i Horten. Jeg anbefaler en kikk på nettsiden hans: http://www.pionhagen.no

Kilder:

"Pioner", Susanna Widlundh, Tun forlag, 2007

Peonies, the imperial flower, Jane Fearnley-Whittingstall, Seven Dials, 2000

"Monty Dons franske hager", NRK TV, https://tv.nrk.no/serie/monty-dons-franske-hager/2019/KOID26007618/avspiller

Pionhagen.no

Alle foto: Camilla Myhre, camillashage.no