Mulching - det beste du kan gjøre for plantene dine

Våren er den beste årstiden synes jeg. Alt er friskt og lysegrønt, og jeg er full av forventning. Våren er også den travleste tiden for en hagenerd. Det er nemlig da grunnlaget legges for en frodig og vakker hage.

Noen ganger kan våren nesten bli litt overveldende. Både alle inntrykkene, men også tanken på alt som skal gjøres. Men er det én ting du skal prioritere, så er det å "mulche".

Mulching er et engelsk ord som vi egentlig ikke har en helt god oversettelse på, men på norsk betyr mulch omtrent noe sånt som jorddekke. Å mulche blir da å lage et jorddekke, eller dekke til jorden.

Ordet mulch betyr vel egentlig muld, men du kan bruke nesten hva som helst som jorddekke. Det kan være selvkompostert jord, ku- eller hestegjødselkompost, bark, kvister, eller til og med småstein - egentlig hva som helst som gir et dekke.

Hvorfor

Et solid jorddekke gjør at jorden holder bedre på fuktigheten. Meitemarkene, og ulike mikroorganismer, trives best i litt fuktig jord. Og sunn jord med masse mikroorganismer gir sunne og friske planter og god fruktbarhet.

Å dekke til på denne måten er altså noe av det viktigste vi hagegale kan gjøre for plantene våre.

Bedet ser dessuten bra ut med et friskt, jevnt lag på toppen. Og som en ekstrabonus; ugresset sliter også mer når det ligger et tykt dekkende lag oppå jorden.

Hvor mye

Det kan høres voldsomt ut, men du bør faktisk legge på et 5-10 cm tykt jorddekke. Heller for mye enn for lite.

Min favoritt-hage-guru, engelske Monty Don som er å se på Gardeners World på BBC påstår faktisk at hvis du bare legger på én centimeter, så er det bedre å la være!

10 cm er jo en god del. Min erfaring er at det ikke alltid fungerer å legge på så mye. Men det er en god tommelfingerregel å iallefall komme opp i 5 cm.

Når

Mulching, eller å jorddekke, er noe av det første jeg gjør hver vår. Jeg starter så snart snøen forsvinner, og gjerne før stauder og løk har kommet ordentlig i gang. Da er det enklest å komme til.

Ofte spirer de første vårplantene allerede før telen har gått. Gjennom is og snø kommer snøklokker, juleroser, krokus og hestehov. Å legge på 10 cm med jord når blomstringen allerede er i gang er ikke så fristene. Det betyr at du må følge med litt akkurat på denne tiden så du kommer krokus og snøklokker i forkjøpet - eller så kan du selvfølgelig unngå å legge rundt akkurat disse blomstene og heller vente til de har visnet ned.

Her ses skuddene på en Vårvortemelk (Euforbia polycromai) tidlig i mars. Den er i gang selv om snøen fortsatt ligger og telen i bakken ikke har forsvunnet. Litt for tidlig for mulchingen, men så snart snøen er vekk er det bare å begynne.

Her ses Vårvortemelken en måned senere. Fortsatt stikker noen av de gamle kvistene ut, resten ligger rundt planten og under et lag med brent hestemøkk.

Bruk det gamle avklippet

Når skal man klippe ned de gamle kvistene på staudene? Restene fra fjoråret gir god beskyttelse mot vind og frost og skal helst ikke tas for tidlig. Her må man både se på kalenderen og værvarselet.

Løsningen kan være å klippe ned, og å legge på nytt jorddekke samtidig. Men i stedet for å legge restene av stauder, blader og rusk og rask fra fjoråret i komposten, pleier jeg å klippe det opp i små biter og legge det rett tilbake i bedet rundt plantene. Tørre blader er lett å smuldre opp i små biter med hendene. Dette blir det første laget i min mulch. Det blir på langt nær nok, men det er en fin start.

Det er dessuten bra å resirkulere mest mulig av det organiske avfallet i egen hage. Kortreist og effektivt.

Kvister og blader i bedet kan se litt rotete ut, særlig før plantene vokser ordentlig til og dekker over. Tørre blader flyr gjerne sin vei i vinden. Derfor legger jeg alltid på et godt lag med jord på toppen av dette. Jeg bruker enten min egen kompost, ku- eller hestegjødselkompost eller jord fra gjenbruksstasjoner.

Jeg pleier å bruke noe som er næringsrikt. Da slår jeg to fluer i en smekk. Jeg både dekker og gjødsler på én gang. Blandingen av avklipp, tørt løv og ny jord er en fin mix som både blir luftig og inneholder mange ulike næringsstoffer.

Jeg legger på godt med kompost inntil planten og gjerne også over små, nye skudd som titter frem. Stauder og løkplanter kommer seg lett gjennom et lag med avklipp, gamle blader og annet organisk materiale.

Pionene er de eneste som bare får et tynt lag, de liker nemlig ikke å havne for dypt. Da blomstrer de ikke.

Det ser kanskje litt rotete ut med avklipte kvister slengende rundt de små pion-spirene, men etter et par uker er alt dekket av planter.

Så er det bare å lene seg tilbake og vente på den første vårblomstringen.

Her ses Vårvortemelken i full skrud, med selskap av gule tulipaner.

Alle foto: Camilla Myhre