Lag din egen naturlige gjødsel

I denne artikkelen slår jeg et slag for naturgjødsel og gir deg en guide til hva som er de viktigste næringsstoffene i gjødsel - og hvordan du kan lage gjødsel selv.

Mens naturlig gjødsel gir gradvis gjødsling til jord, mikroorganismer og planter etter hvert som den brytes ned, gir kunstgjødsel rask virkning - og mister raskt virkningen igjen. Litt som å spise en sjokolade når blodsukkeret er lavt!

Kunstgjødsel har dessuten ingen jordforbedrende effekt, og vil på sikt gi lav PH-verdi til jorden.

Derfor er naturlig gjødsel det beste for jordsmonnet og plantene. Ingen kjemisk fremstilling, og lager du gjødselen selv blir den til og med kortreist. Ved å bruke naturlig gjødsel og kompost sikrer du med andre ord at plantene både får sunn og næringsrik jord og du bidrar til et bærekraftig hagebruk.

En liten guide til de viktigste næringsstoffene

De viktigste mikronæringsstoffene i hagen er nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K) - man snakker ofte om NPK-verdien i gjødselen.

• Nitrogen stimulerer ny vekst og det grønne på planten.

• Fosfor er bra for røttene.

• Kalium hjelper til i knoppsettingen og gir god kvalitet på f.eks. frukt og grønnsaker.

Ofte angis mengden av de tre næringsstoffene med tall. Disse tallene angir prosentvis mengde av de ulike stoffene. Kunstgjødsel har ofte mye høyere verdier, men det er ikke nødvendigvis et tegn på at det er bedre, for plantene trenger som kjent ikke bare næring. De trenger også tilførsel av organisk materiale, bakterier, og de trenger at insekter og mark hjelper til å holde jorden rundt plantene sunn. Alt dette andre, som kunstgjødselen ikke har, bidrar til at jorden beholder fuktigheten og gjør næringen tilgjengelig for planterøttene.

Neslevann

Brennesle er spesielt rik på nitrogen. Brennesle har blitt benyttet som medisinplante i flere tusen år mot en hel rekke av plager og er også god som matplante.

Nesle inneholder i tillegg til nitrogen også fosfor, kalium, kalsium, magnesium og svovel – stoffer plantene trenger for å vokse og trives.

Brennesle er en plante man ikke vil ha over alt i hagen for det er ubehagelig å brenne seg på. Men det kan være fint å la en plante eller tre stå et sted der du ikke ferdes så ofte. Ellers finnes den jo i de fleste grøftekanter.

Neslevann er superenkelt å lage:

Når brennesleplanten har vokst seg passe stor, ta på hansker, klipp av stilker og blader, og legg dem i en stor bøtte med vann (gjerne med lokk, men det er ikke nødvendig).

Når du klipper en brennesle vil den sette nye skudd. Det betyr at du kan få en ny ladning senere i sesongen. Pass på at planten ikke har gått i frø, for du vil ikke ha nye små planter over alt.

La neslevannet stå en uke eller to. Det blir til deilig stinkende gjødselvann.

Tynn ut 1 del neslevann med 10 deler vann. Plantene elsker det!

Valurt

Du kan bruke akkurat den samme fremgangsmåten hvis du vil lage gjødselvann av Valurt. Valurt er spesielt rik på kalium, som gjør den ideell for planter som trenger dette næringsstoffet for blomstring og fruktsetting.

Brennestle er mer kjent for sitt høye nitrogeninnhold som fremmer bladvekst (selv om den også inneholder andre næringsstoffer). Det kan derfor være fordelaktig å bruke begge typer gjødselvann i hagen.

Jeg har et par valurtplanter i hagen (den sprer seg lett med frø!) og bruker gjerne en blanding av nestle og valurt når jeg lager gjødselvann, eller jeg har flere bøtter stående slik at jeg kan tilpasse bruken.

Tang

Tang inneholder masse sporstoffer og mineraler, bl.a. kalsium, kalium, sink, magnesium og jern. Det har vært brukt som gjødsel i landbruket i flere tusen år, og blir også gitt som fôr til husdyr.

I vår tid har tangen begynt å få en slags renessanse som matplante, særlig som ingrediens i sushi. Mange mener at sjøplanter er fremtidens mat. Mens vi venter på at det skal skje, kan vi bruke tang og tare når vi dyrker våre egne grønnsaker og på den måten få glede av noen av næringsstoffene.

Det er mange flere positive sider ved å bruke tang som gjødsel:

• Næringsstoffene som skylles ut i havet fra land tas opp av tang og tare i sjøen. Bruker du tangen som gjødsel resirkuleres næringsstoffene tilbake til landjorden.

• Tang har en positiv effekt på vannbalansen i jorda fordi den hjelper jorda å holde på fuktigheten i tørre perioder.

• Tang har vist seg å ha en positiv effekt mot sopp og skadedyr ved å styrke plantens forsvarsmekanisme.

• Grønnsaker dyrket med tang har lenger holdbarhet hvis du skal lagre dem.
  

Når du skal bruke tang i hagen er det aller beste tang som har ligget en stund slik at saltet er skylt ut og forråtnelsesprosessen er i gang. Finner jeg en gammel klase med tørr tang på brygga eller stranden putter jeg den i en pose og tar med meg hjem. Samtidig ryddes strandkanten for tang. Bakdelen ved å ta tang som har ligget en stund er at du risikerer å få med frø fra ugress. Men det blir ikke et problem om du graver den ned eller lar den ligge i komposten over vinteren.

Er tangklasen tørr pleier jeg å tråkke på posen slik at tangen smuldrer opp i små biter. Da er den enklere å håndtere hjemme i hagen.

Fersk tang kan også brukes, men sjekk først at det er greit at du plukker. Klipp av noen klaser her og der, og la røttene stå slik at planten kan komme seg igjen. Plukker du fersk tang, husk å skylle den godt slik at det meste av saltet forsvinner før du bruker den i jorden.

Tang trenger litt tid før for eksempel nitrogenet blir tilgjengelig. Det skyldes at forholdet mellom karbon og nitrogen er forholdsvis høyt. Derfor kan det være lurt å legge tangen ut i hagen enten tidlig om våren eller seint på høsten, eller la den få en tur innom kompostbingen.

Hvis jeg skal plante en ny rose legger jeg en håndfull tang nederst i hullet. Ellers bruker jeg tangen rundt plantene om våren. Hvis jeg har fersk tang pleier jeg å rafse den litt ned i jorden for å unngå lukt. Tangen fungerer ellers utmerket som dekke for ugress - hvis ikke du bryr deg om lukten.

Du kan også lage flytende gjødsel av tang, ala neslevann. Fyll en bøtte med 1/3 tang og 2/3 vann og la stå i 2-3 uker. Det lukter, så lokk så bøtta kan være lurt. Spe ut med vann før du bruker det - samme fremgangsmåten som neslevannet over.

Kugjødsel og annen dyrebæsj

Kugjødsel, hønsegjødsel, hestebæsj og annen gjødsel fra dyr er bra greier. Den er langtidsvirkende og inneholder mye kalium og fosfor - men lite nitrogen. Derfor er denne type gjødsel bra i kombinasjon med f.eks. neslevann.

Kugjødsel får du kjøpt i sekker på hagesenteret, men det er ganske dyrt. Hønsegjødsel er å få kjøpt i poser med praktiske små pellets. Skal du kjøpe gjødsel så er de husdyrbaserte gjødselposene mye bedre enn den kjemiske kunstgjødselen. Men kjenner du en bonde med kuer, hester eller høns og har tilgang på en tilhenger er det bare å benytte anledningen til å skaffe seg slike herligheter til en billig penge.

Hagegjengen på tokt! Her har vi hentet 30 sekker med herlig, ferdig brent hestemøkk full av meitemark.

Vær oppmerksom på at fersk dyregjødsel er for sterkt å bruke direkte på plantene. Rå dyremøkk slipper nemlig ut ammoniakk som kan ta livet av planterøtter og unge planter. Derfor bør du la dyremøkk ligge og brenne/modne i minst seks måneder i en kompost eller under en presenning før du tar den i bruk. Det er lurt å vende komposten en gang eller to i løpet av modningsperioden, da går nedbrytningen raskere.

Så er det bare å legge ut et godt lag om våren når jorden har tint og de første spirene titter opp. Og gjerne spe på med en dose til rundt midtsommer.

Gullvann

Høres fint ut ikke sant? Gullvann er urin, rett og slett. Det inneholder masse nitrogen som fremmer den grønne veksten. De mest entusiastiske samler urin på potter eller kanner og blander ut 1 del med 9 deler vann. Jeg sier til mannen og sønnen at de kan hjelpe til når det passer, bare ikke på grønnsakene, både fordi grønnsakene ikke skal ha for mye nitrogen og fordi jeg ikke ville synes gulerøtter vannet med urin høres særlig delikat ut.

Årets bursdagsgave fra en likesinnet bestevenninne - en egen kanne for gullvann!

Aske

Treaske, det vil si aske fra rene trematerialer og avispapir, inneholder lite nitrogen men mye kalium og fosfor. Aske er bra for blomstrende planter og f.eks. bærbusker som rips og solbær.

Men det er viktig å huske på at aske er basisk så den bør ikke brukes på surjordsplanter, som f.eks. rhododendron, bringebær og blåbær. Asken vil nemlig nøytalisere surjordsbedet.

Gressklipp

Når du klipper gresset har du to valg; enten å la avklippet ligge og gjødsle plenen, eller å samle opp gresset og legge det rundt plantene dine (eller i komposten).

Begge deler er fint. Velger du det siste gir du raske nitrogentilskudd til plantene dine, og gressavklipp i tykke lag fungerer dessuten som ugress-stopper og jordforbedring.

Barnåler

Surjordsplanter vil ha en helt egen kost. Har du nåletrær på tomten så har du også gratis gjødsel til slike planter.

I mitt forrige hus hadde jeg en nabo med flere store furutrær. De første årene irriterte jeg meg over alle barnålene som blåste over i min hage hver eneste høst. Men etter hvert lærte jeg meg å sette pris på dette. Sent på høsten raket jeg dem sammen og la dem på bringebærene mine i tykke lag. Ikke bare var det god gjødsel, men det fungerte også som ugressdekke.

Blader fra en bøkehekk er også fint for surjordbedet. Gå gjerne en runde med gressklipperen først så du deler opp bladene før du legger dem i bedet (eller i en egen kompost), da går nedbrytningen raskere.

Beinmel

Beinmel inneholder også mye fosfor og er derfor nyttig i hagen. Fosfor fremmer som kjent rotveksten og bidrar til god blomstring. Tulipanene og andre løkplanter liker for eksempel veldig godt benmel. Jeg pleier å ha på litt når jeg planter løk om høsten. Pionene mine får også litt beinmel etter blomstring.

Beinmel er ikke noe du kan lage selv, men jeg tok det med allikevel siden det er et naturlig produkt og veldig nyttig. Du får kjøpt det på hagesenteret.

Når og hvor mye er det lurt å gjødsle?

Det er ingen vits å gjødsle før det har blitt varmegrader og plantene begynner å ta opp næring. Men så snart snøen er borte og krokusen titter opp er det på tide å legge ut et godt lag med kompost i staudebedene og rundt bærbusker, roser og andre prydplanter. Å gjødsle om våren er mer effektivt enn å gjødsle sent på høsten, for da risikerer du bare at mye av næringsstoffene vaskes bort i løpet av vinteren.

Planter du en ny plante i løpet av sesongen, så ha litt kugjødselkompost i hullet og vent et par uker før du gjødsler videre med mer kugjødselkompost eller andre godsaker oppå jorden. Det er lurt å ikke ha for mye gjødsel i plantehullet, særlig hvis du planter større ting som et tre eller en busk, for da vil det ta lengre tid før røttene søker utover og fester treet godt i bakken.

Det er alltid fint med et par runder med gjødsling i løpet av sommeren, litt avhengig av planten og vekstforholdene. Krukker bør gjødsles jevnlig, gjerne en gang i uka. Sommerblomster som produserer blomster gjennom hele sommeren, og sultne planter som f.eks. georginer og canna, må ha jevnlig gjødsel, gjerne en tynn blanding et par ganger i uka.

Men husk, for sterk gjødsling kan føre til sviskader på bladene. Eller ved f.eks. for mye nitrogen kan sterk bladvekst gå på bekostning av blomstring og fruktsetting. Det betyr at salat og andre grønne vekster godt kan få nitrogenholdige gjødsel (f.eks. neslevann en gang i uka), mens bær, tomater, og blomster skal ha mer av kalium (f.eks. kugjødsel eller aske) et par-tre ganger i sesongen. Rotgrønnsaker, løkvekster og andre planter som du ønsker at skal utvikle rotvekst kan få gjødsel rik på fosfor (f.eks. beinmel). Jeg pleier å gi dem gjødsel når jeg planter dem, og én gang til i løpet av sesongen.

Rosene mine får kugjødselkompost eller annen god kompost om våren og igjen i juni. Men siden rosene trenger å gå i dvale om vinteren bør ikke gjødsles etter midten av juli.

Kilder:

"Tang, tare og rekeskall er gull verdt for hagen din", Siri Elise Dybdal, Forskning.no https://forskning.no/landbruk-nibio-partner/tang-tare-og-rekeskall-er-gull-verdt-for-hagen-din/1335859

"Tang og tare som gjødsel i hagen?" Christine Gulbrandsen, Fædrelandsvennen, https://www.fvn.no/abito/i/OpkW43/tang-og-tare-som-gjoedsel-i-hagen

"Lag neslevann, Marianne Enger Utengen, Hageselskapet, https://hageselskapet.no/hagestoff/praktisk/lag-neslevann

Beinmel, Store norske leksikon, https://snl.no/beinmel

"Slutt å kjøpe gjødsel. Lag det heller selv – helt gratis", Christine Gulbrandsen, aftenposten, https://www.aftenposten.no/bolig/i/BRMgE7/slutt-aa-kjoepe-gjoedsel-lag-det-heller-selv-helt-gratis

"Næring til hagen"; Det norske hageselskap, https://hageselskapet.no/hagestoff/jord-og-gjodsel/naring-til-hagen

Alle foto: Camilla Myhre, camillashage.no