Kompost - kortreist, organisk og bærekraftig

Det er mye bærekraft i å droppe plastsekkene med jord og heller lage egen kompost. Det er kortreist, økologisk og dessuten helt gratis. Beholder du eget organisk avfall blir hagen som et lite lokalt økosystem.

Man kan også tenke at alt organisk avfall går direkte tilbake i bedet med én gang, at man driver såkalt permakultur. Begrepet permakultur kommer av det engelske «permanent agriculture» eller bærekraftig jordbruk. Jeg skal ikke skryte av å være en ekspert på det, men jeg synes det er fint å forsøke å resirkulere mest mulig tilbake til hagen. F.eks. kan det meste av avklippet fra staudene og blomstene klippes i små biter og legges oppå jorden eller blandes lett ned. Gressklippet kan også bare bli liggende på gressplenen.

Men er det større mengder med avklipp er det fint å ha en kompost.

I min nye hage var det mange forvokste busker som trengte en real klipp og jeg fikk store mengder flis. Og det fantes ingen kompost-binge. Så da var det bare å ta på snekkerbuksa.

Konstruksjonen ble laget av enkle staur som vi slo ned i jorden, og liggende plank med ca 2 cm mellomrom for å slippe inn luft /slippe ut overflødig vann. Vi brukte impregnerte materialer som holder en stund.

Enklere blir det ikke!

Jeg har også en varmkompost for matrester fra huset. Det blir til deilig næringsrik guffe som jeg graver ned i den halvferdige komposten om høsten. Der ligger den og modnes til neste vår og blir klar for bruk.

Enkle tips for hagekompost, varmkompost og gjenbruk

Legg komposten et sted der det ikke er alt for mye sol, slik at den ikke blir for tørr.

En kompost kan godt bare være en haug. Men har du mye hageavfall kan det være fint å snekre en kompostbinge. Lager du to separate rom i kompostbingen unngår du at nytt og gammelt blandes hele tiden. Har du virkelig god plass kan du kanskje spandere tre rom; ett med ferdig jord, ett med halvferdig jord og ett til nye planterester. Så sirkuleres disse. Den som var halvferdig i fjor, er klar i år osv.

Fronten kan gjerne hengsles. Det gjør det enklere når komposten er klar og skal ut av bingen.

I løpet av sesongen er det viktig å snu på komposten for å gi den litt luft. En kompost skal også ha en viss fuktighet for å modnes.

Dette bør du unngå å legge i komposten

• tykke grener og seige kvister

• røtter fra ugress som f.eks. skvallerkål

• frø fra planter du ikke ønsker deg over alt

• stein

• torv eller biter av gressplenen

• matrester (det må i en egen varmkompost)

Greiner og kvister

De harde kvistene og seige grener kan gå i komposten hvis du kutter dem opp. Det enkleste er selvfølgelig å gå til anskaffelse av en kompostkvern som gir ferdig hakket flis. Men det går også fint å bruke hagesaksen.

Torv og gress

Har du gravd opp et stykke gressplen anbefaler jeg å lage en egen kompost av dette. Kutt firkantede jordbiter i omtrent samme størrelse. Legg bitene med gresset nedover og røttene/jorden oppover i et passelig stort område, og bygg derfra oppover. Dekk ev. til med en presenning og la den ligge til gress og røtter er omdannet til jord.

Det går også an å bruke en slik haug nederst i en grønnsakskasse eller som base for et oppbygd bed, eller et bed formet som en haug i terrenget. Dekk til med et tykt lag aviser eller tykk kartong før du legger et godt lag med jord på toppen der du skal plante, slik at gress og ev ugress ikke kommer gjennom.

Varmkompost

Matrester skal i en egen varmkompost. Dette må være i en lukket beholder slik at komposten ikke tiltrekker seg rotter og mus. Det meste av matrester kan gå i varmkomposten, men noe bruker lengre tid på å bli til jord, som sitrusskall, avocadoskall og -stein. Beinrester kan gjerne også gå i komposten hvis de har litt kjøttrester på seg. Kjøtt, fisk og andre animalske produkter setter nemlig fart på prosessen!

Innimellom matrestene legger jeg flis, tørket løv eller annet organisk materiale som kan suge til seg overflødig fukt og tilføre bakterier og andre organismer som bidrar til nedbrytningen.

Vend komposten hver gang du legger i nytt.

Tommelfingerregel for varmkompost:

• Er komposten for fuktig eller lukter vondt, tilsett mer tørre blader, flis, avispapir i biter og lign.

• Er komposten for tørr, tilsett mer animalsk materiale, som rekeskall, fisk- og kjøttrester. Rekeskall er det absolutt mest effektive! Men OBS OBS sørg for å få rekeskallene godt ned i komposten slik at de dekkes av annet materiale, ellers risikerer du lukten av råtne reker i hele nabolaget.

Jord fra gjenbruksstasjonen

Hvis ikke du har mulighet til å lage din egen kompost er jorden som selges på gjenbruksstasjoner et godt alternativ. Den er laget av lokalt hageavfall og du kan ofte velge mellom ulike grader av næring. Denne jorden er garantert torvfri noe som er veldig bra.

Har du tilgang på tilhenger kan du kjøpe et helt lass for en billig penge. Jeg betalte nettopp kr. 500 for en kubikk eller ca 1000 liter (juni 2021). Det er samme pris som ca 4 sekker med kugjødselkompost fra hagesenteret.

Kilder:

"Hva er permakultur", Norsk permakulturforening, https://www.permakultur.no/hva-er-permakultur

Alle foto: Camilla Myhre, camillashage.no