Klimabevvist i egen hage
Denne våren har det vært økt fokus på hvordan gift på planter ødelegger for insektene våre. Både i dagspressen, på sosiale medier og rundt lunchbordet har snakken gått. Vi har fått høre at selv planter merket som bievennlige ofte blir sprøytet mens de dyrkes frem.
Det har også vært økende fokus på å forby torv i kjøpejord. Det er bra, for dette trengs det mer oppmerksomhet rundt.
De fleste vil jo gjerne bidra til bedre klima og miljø. Å så og dyrke selv, i torvfri jord, og ta vare på insektene gjennom å unngå sprøytede planter, er en god start!
En frodig og frisk hage, helt uten sprøytemidler og torv! Her lilla Kongslys dyrket frem fra frø.
Gift i kjøpeplanter
De fleste planter du kjøper i hagesentrene er dessverre sprøytet. Særlig de store kommersielle hagekjedene er synderne. For å få pene planter, og kunne dyrke tett i tett, blir de "nødt til" å sprøyte.
Noen få planter er merket som økologiske eller usprøytede. De er det bare å kjøpe. Men de fleste plantene har ingen "innholdsdeklarasjon". Noen er altså til og med sprøytet, og samtidig merket med at de er bievennlige - en skikkelig bløff. https://www.nrk.no/ytring/hagebloffen-1.16867927
Det kan godt hende biene er ville etter akkurat disse plantene, men bievennlige er de ikke. Tvert i mot. Giften som sprøytes på plantene er nemlig en medvirkende årsak til at biene nå er mange færre enn før. Det viser seg at selv små mengder gift i plantens pollen overføres til biene, og andre insekter. Til og med i jorden rundt planten finner forskerne gift, og meitemarken og jordlivet påvirkes også.
Vi mennesker får også denne giften inn i systemet. De som jobber i hagesentrene har ekstra mye gift i kroppen, og forskerne har funnet stoffer som brytes sakte ned og som "..kan føre til overvekt, kreft, infertilitet og leverskader hos mennesker" (ibid).
Denne giften er ikke noe vi ønsker oss, hverken i hagen eller i kroppen. Jeg tenker at hvis alle fra nå spør i hagesentrene om planten har vært sprøytet eller ikke, og hvis vi faktisk lar være å kjøpe planter som har vært sprøytet (selv om de ser fantastiske ut) så vil ting endre seg. Det finnes mange eksempler på at forbrukermakten kan være stor.
Våren kom tidlig i år, med mange glade tulipaner, men lite innsekter.
Innsektsvennlig i egen hage
Skvallerkål, ugress mellom hellene, lus på rosene, løvetann i plenen... det kan av og til føles som et evighetsprosjekt å holde uønskede planter og insekter borte. Og det kan være fristende å kjøpe en flaske med ett-eller-annet for å gjøre rask prosess.
Ikke gjør det!
Jobb i stedet for et sunt og naturlig klima i hagen, både for deg selv og insektene. Se på hagen din som et lite økosystem der det skal være balanse, ikke krig.
Luking fungerer alltid hvis du vil ha bort ugress. Hvis du ikke orker det er det beste alternativet å la humla suse som det så fint heter. La gresset og ugresset blomstre, det er noe av det beste humlene og biene vet.
Kampanjen #NoMowMay har sitt utspring i England, og oppfordrer folk til å vente med å slå plenen for å hjelpe innsektene med mat og pollen. Oppfordringen er å la hele plenen vente til etter mai, og gjerne også fortsette å la områder stå uklipte. https://www.nrk.no/norge/ber-folk-droppe-plenklippen-i-mai-1.15974746
På World Wildlife Fond Norge sin nettside kan du lese mer og få flere tips til hvordan gjøre hagen villere og mer insektsvennlig: https://blimed.wwf.no/superhelter/a/hagen?
Skadedyr?
Vi trenger både de søte marihønene og de litt mer irriterende lusene, edderkoppene, myggene og larvene. Insekter i alle fasonger hjelper oss å pollinere, bryte ned avfall og spre frø. De spiser hverandre og de er mat for fuglene. Alle har sine funksjoner. Begynner vi å klusse med balansen i dette, risikerer vi bare mer trøbbel.
Kanskje går det helt greit om en plante blir angrepet av skadedyr en periode? Små lus på rosene er ikke farlige, og de er dessuten mat for marihønene.
Litt lus på roseknoppene kan enkelt fjernes med hageslangen eller fingrene.
Ser du en maur på pionknoppen kan du ta det helt rolig. Den gjør ingen skade, den bare koser seg med nektar som tyter ut av den sprengferdige knoppen.
Det finnes dog noen skadedyr som man gjerne kunne vært foruten, som f.eks. brunsnegler. Det får bli en annen artikkel. I stedet skal jeg fokusere på hva du kan gjøre for å styrke plantene dine.
Motstandskraft
En plante trenger motstandskraft, akkurat som oss mennesker. Er planten så hardt angrepet av sykdom og skadedyr at knoppene ikke utvikler seg, eller bladene og blomstene rett og slett blir spist opp, kan det hende du må hjelpe planten til å styrke seg:
Næring og fuktighet. God jord, naturlig gjødsel og passe mengder vann / drenering.
Gode vekstforhold. Planten må stå på rett sted med passelig sol og skygge og ha nok plass rundt seg. Flytt på planten hvis den ikke trives.
Beskjæring. Busker og trær bør beskjæres slik at de får den plassen og luften de trenger. Kanskje må også busker og trær rundt en angrepet plante beskjæres for å få nok luftsirkulasjon og lys.
Det er ikke alt vi får gjort noe med. Noen år kan insektene komme i så store mengder at vi bare må la naturen gå sin gang og håpe at neste år blir annerledes. Tålmodighet er altså også et viktig stikkord. Men blir planten virkelig syk, kanskje med en type smitte som kan spre seg, bør du vurdere å fjerne de angrepne delene eller hele planten. Finn ut hva som feiler planten, og om det er noe du kan gjøre - uten kjemikalier.
Spinnmøll på det gamle epletreet. Et lite angrep som dette går helt fint. Blir det mer, kan man bruke en kost eller pinne for å ødelegge spindelvevet, og så ordner fuglene resten.
Heller små sunne planter enn store hormonelle divaer
Planter som er dyrket frem med mye kunstgjørdel, veksthormoner og plantevernmidler, kan få sjokk når de kommer ut i hagen. De er rett og slett ikke vant til naturen. Når de møter alle insektene som naturlig finnes der ute, temperaturskift og plaskende regnvær blir de overveldet, sure og henger med hodet..
Det beste er å kjøpe litt mindre planter som ikke har vært sprøytet, gjerne på et lokalt gartneri eller hagemarked. De ser kanskje ikke smashing ut i starten, men bare vent. En liten staude blir stor etter hvert hvis den får godt stell. Underveis rekker planten å venne seg til vind og vær og den får tid til å utvikle et sunt rotnett. Da er det større sjanse for at planten overlever vinteren og kommer tilbake året etter (så sant det ikke er en sommerblomst da, men da kan du ta frø).
Det aller, aller beste med tanke på klima, ressurbruk, transport osv er å dyrke frem selv fra frø. Fra én frøpose får du mange planter, til en billig penge. Det er dessuten utrolig givende å se en vakker blomst som du har fulgt helt fra start.
Mange små frøplanter i drivhuset, snart klare for den store verden.
Denne ferskengule pionen ble sådd for 6 år siden og blomstrer for første gang akkurat nå. Verdt å vente på!
Torv - en klimabombe
Torven tilfører ikke plantene noe næring, men gjør jorden luftig og hjelper til med å holde på fuktigheten. Det er derfor den har vært en populær ingrediens i kjøpejord i mange år. Men vi klarer oss stort sett helt fint uten!
Nå snakkes det seriøst om å forby torven i plantejorden fra 2030 her i Norge. Én av grunnene er at den ødelegger myrene og det lokale dyrelivet der. En annen grunn er at myrene holder på vann, noen som er veldig gunstig med tanke på klimaendringer og økte mengder nedbør. Den tredje og viktigste grunnen til å la myrene ligge i fred er at torven lagrer CO2 fra mange hundre år tilbake. Når torven graves opp og brukes i kommersielle jordprodukter, frigjøres masse drivhusgasser. Utslippene fra uttak av torv i norske myrer tilsvarer like mye CO2 som utslippene fra 48.000 biler, hvert år. Det er veldig mye! Og det skjer altså hvert år.
Jeg lurer på hvorfor vi skal vente helt til 2030 - kan vi ikke få et forbud allerede nå?
Spør og grav
Få av jordsekkene på de store hagesenteret er torvfrie ennå, dessverre. Men du finner om du leter. Spør de som jobber der, jo større etterspørsel jo bedre.
Eller dropp hagesenteret og bruk lokalprodusert jord. På de fleste lokale gjenbruksstasjonene der du leverer hageavfall skal det være mulig å få kjøpt god kompostjord. Denne jorden er mye billigere enn jorden fra hagesentrene, og dessuten kortreist. Har du en tilhenger kan du kjøpe en kubikk og til og med slippe plastsekkene.
..eller spør en lokal bonde om du kan få eller kjøpe litt møkk.
Vil du lese mer om dette temaet? Jeg skrev en artikkel om samme emne i 2021. Den kan du lese her: https://www.camillashage.no/post/giftfri-hage
Comentarios