Klematis, et must i en hver hage!

Klematis er enkel å få til, den gjør mye ut av seg og finnes i utrolig mange varianter; store og små, enkle og fylte, ensfargede og flerfargede.

Det mest kompliserte ved denne plantetypen er å forstå når du skal klippe den, for det avhenger nemlig av hvilken sort du har.

Det finnes utallige sorter og krysninger, og for en hobbygartner er det nærmest umulig å få oversikten. Generelt, og for enkelhets skyld, kan man dele dem inn i de som blomstrer på fjorårets skudd og de som blomstrer på årets skudd.

De som blomstrer på fjorårets skudd bør ikke beskjæres om våren for da tar du bort årets blomstring. Du bør heller ikke beskjære disse for sent om høsten, fordi da risikerer du å ta bort nye skudd og blomsterknopper som har etablert seg i løpet av sommeren og som er klare for å blomstre neste vår. Skal du beskjære en klematis som blomstrer på fjorårets skudd bør du altså gjøre det rett etter blomstring.

De som blomstrer på nye skudd kan du derimot klippe om våren eller sent om høsten. Men det finnes ulike varianter også her. Noen sorter skyter helt nedenfra, rett opp fra jorden. På slike kan du klippe vekk alle de døde grenene om våren.

Andre skyter fra den gamle stammen. Skuddene kan du se allerede tidlig om våren, de sitter i hjørnene ved de gamle bladene. På slike kan du korte ned på grenene hvis du f.eks. har behov for å få mer vekst lenger ned på planten. Men beskjær alltid slik at det er skudd igjen på planten.

Det er ikke sikkert du behøver å beskjære klematisen i det hele tatt! Det sikreste er å vente de første årene og finne ut hvordan din klematis oppfører seg, og klippe deretter.

Jeg pleier kun å klippe der det er helt nødvendig. En klematis kan med årene bli til et skikkelig villniss og da kan det være greit å klippe vekk det eldste og forme planten på nytt. Noen klematis kan også ha en tendens til å bli nakne nederst og kun blomstre på toppen. Da kan det også være greit å klippe litt ned.

Er du usikker så er en god tommelfingerregel å ikke ta alt på én gang, men beskjære som du gjør med busker og roser, ta den eldste grenen først, og la noen andre grener være.

Alpeklematis og andre vårblomstrende sorter

Alpeklematis og Sibirklematis er som navnene tilsier typer som tåler mye! De er av de tidligst blomstrende, og trenger kun beskjæring når du har behov for å rydde opp litt. Blomstene er ofte hvite, rosa, gule eller blå, og de er ganske små. Vent med å beskjære til etter blomstring siden denne typen blomstrer på fjorårets skudd.

Denne typen klematis kan bli ganske høy og tett. Som du ser på bildet over blir det etter hvert ganske umulig å klippe bare litt i en slik plante, for alle grenene vokser i hverandre. Det beste er kanskje å la denne få vokse som den vil og finne sin form? Den er jo ganske fin som den er, selv om det er litt kaotisk.

Det finnes også andre typer klematis som blomstrer om våren og forsommeren. Det samme gjelder for beskjæring av disse, vent til de er ferdig med å blomstre!

Sommerblomstrende sorter

Blant de sommerblomstrende klematisene finner du mange av de storblomstrende sortene. De blomstrer i juni-juli og med dem kommer virkelig sommerfølelsen!

En av de mest alminnelige er den mørk lilla "Jacmanni" som finnes i veldig mange eldre hager. Dette er en type som er enkel å ha med å gjøre. Sørg for at den får nok vann og gjødsle den om våren, så er den fornøyd. Den elsker sol, bare ikke på føttene.

Andre sommerblomstrende slekter er Languinosa- og Patensgruppen.

Alle disse blomstrer på årets skudd og skal derfor beskjæres enten tidlig vår eller en gang etter blomstring på høsten.

Frosne, døde grener kan klippes vekk om våren, men vær forsiktig, for det er lett å bli lurt av de tørre grenene, og det kan ta litt tid før du ser nye skudd.

Høstblomstrende klematis

De fleste sortene blomstrer vår og sommer, men det finnes også høstblomstrende, som f.eks. typen Viticella. Den er veldig hardfør og tåler både sol og halvskygge. Blomstene er ofte mindre enn hos de storblomstrende, men de står til gjengjeld lenger. De trenger som regel ikke beskjæres om våren, eller i det hele tatt, men de kan med tiden bli ganske rufsete i formen og da kan du eventuelt vurdere å stramme den litt opp.

Planting

Klematis vil gjerne stå dypt, i porøs næringsrik jord. Når du kjøper en klematis kommer den som regel i en smal, dyp potte. Grav gjerne et hull som er enda dypere (og bredere) slik at du kan plante den 10 cm lenger ned enn den stod i potten. Det betyr at du bør grave et hull som er ca 50 cm dypt! Fyll på med jord iblandet kompost opp til kanten av potten, og vann godt. Fyll deretter på med sand- og grusholdig jord inn mot stammen. Selv om klematisen liker å ha det fuktig, så vil den ikke stå med vann rundt stammen.

Når du planter en klematis kan det være lurt å beskjære den slik at den blir max 30-40 cm høy. Da vil den bruke energi på å etablere røttene heller enn å frakte næring ut til de tynne skuddene. Klipp alltid rett over et bladpar slik at den har noe å vokse videre fra.

Pass på å ikke sette planten for nærme husveggen, for da vil den lett kunne få det for tørt. Det verste klematis vet er å tørke helt ut. Sett den en halv meter ut, og hjelp så gjerne de små grenene inn mot det den skal klatre på.

Jeg har forsøkt meg med klematis i en skrent. Det gikk ikke så bra. Det ble rett og slett for tørt, selv om jeg vannet den godt både ved planting og gjennom den første sommeren. Skrenten var nok for steinete/drenert og dette passet ikke for klematisen.

Plant gjerne noe annet foran klematisen, slik at stammen og røttene får skygge. Og plant gjerne flere klematiser som blomstrer til ulike tider. Men plant dem ikke for tett, la det gjerne være minimum en halvmeter mellom plantene.

Kjøper du en ny klematis, så ta vare på navnelappen. Kanskje står det også hvilken type akkurat denne tilhører, og så blir det enklere å holde rede på når du skal beskjære.

Er du fortsatt usikker på hordan du skal beskjære?

Følg med på hvordan planten oppfører seg de første årene. Det er bedre å klippe litt for lite enn litt for mye i starten. De fleste klematiser får dessuten dekorative frøstander som gjerne kan få stå.

Visste du forresten at du kan ta stiklinger fra klematis? Det kan gi deg mange fine nye planter fra avklippet ditt!

Kilder:

"Klatreplanter - fargerike oaser for alle typer hager", Inger Palmstierna, Aschehoug. ISBN 82-03-22610-8

Alle foto: camillashage.no