Hold hagen vakker gjennom hele sommeren

Når vi kommer til juli går hagen inn i en endring. Den tidlige vårblomstringen med lysegrønne spirer og intense farger er over, og hagen forandrer seg.

Høysommeren, med roser, sommerblomster og stauder står for tur. Men ofte tar det en stund før rosene og staudene er ordentlig i gang.

I denne overgangen er det lurt å finne frem saks og trillebår og rydde vekk restene av de tidlige blomstene. På den måten holder du hagen frisk og grønn, og gir plass til nye vekster. I denne artikkelen viser jeg deg eksempler på hvordan.

Varmen kom tidlig i år. Her ses et blått og rosa vårbed med tulipaner, allium, forglemmegei og en rosa klokkebusk.

I det fargerike bedet var tulipanenene i full blomst allerede før 17. mai . Her er også Løytnanshjerte og Magnolia. Forglemmegeiblomstene er så vidt i gang, og pionene er på vei opp.

La tulipaner og andre løkplanter visne ned

Når tulipanene er ferdig må hodene knekkes av så de ikke går i frø. Bladene bør få stå til planten er helt brun og visnet ned, for at løken skal kunne bygge seg opp igjen for neste års blomstring.

Villtulipaner, eller botaniske tulipaner, og andre mindre løkplanter kan gjerne få lov å utvikle frø, de kommer uansett tilbake år etter år i samme form og farge, og lar du dem frøså seg får du stadig flere.

Planter som dekker over

Visne planter er ikke så fine å se på. Da er det fint å ha noe i bedet som dekker over til restene av f.eks. tulipanene kan tas vekk, en gang i juli.

Forglemmegei er ett eksempel på en super dekkplante. Forglemmegei kommer omtrent samtidig med at tulipanene står i full blomst, og den holder seg en stund etterpå og skjuler de visne tulipanbladene.

Forglemmegei er toårig og blomstrer i sitt andre år. Jeg har den rundt i hele hagen. Den skaper et frodig, lett uttrykk.

Så, etter hvert, er også forgmemmegei-planten på hell. En vissen forglemmegei gir fort et rotete uttrykk - som alt annet som er vissent. Da er det fint å begynne å ta bort de slitne plantene og gi plass til pionene og alle staudene som er på vei. Jeg drar bare opp hele forglemmegeiplanten med roten, og kaster den i komposten.

I år har jeg hatt så mye forglemmegei at jeg har måttet fjerne en del underveis slik at de andre plantene skulle få plass. Et helt trillebårlass forglemmegei er tatt ut av bedet bak i bildet, nesten uten at det synes.

Forglemmegei frøsår seg veldig lett, og den er lett å flytte på. Jeg bruker ofte sensommeren, eller tidlig vår, til å plassere de små nye plantene der jeg vil ha dem.

Så er det pionenes tur! Samme bed, men nytt uttrykk når pionene endelig blomstrer. Alle de visne forglemmegeiene er borte. De halvvisne tulipanene skimtes så vidt under. De får stå litt til.

Storknebb kommer litt senere enn forglemmegei, og er en staude som er perfekt å ha innimellom og som fyller ut og dekker over.

Storknebb i lilla med mørke blader er en favoritt! Denne pynter opp når pionen er på vei ned.

Klippe ned og sette inn nytt

Noen stauder kan klippes helt ned når de er ferdig blomstret, spesielt hvis bladverket ikke holder seg pent etter at blomsten er ferdig. Det gjelder f.eks. noen av de tidlige orientvalmuene og løytnanshjerter. Hvis du klipper planten helt tilbake kan den noen ganger komme tilbake med en blomstring nr.2 (spesielt hvis været er varmt og de får nok vann og næring).

Ofte blir det åpne flekker av jord når du klipper og rydder. Det ser ikke så pent ut, iallefall ikke de første par ukene. Har du har sådd sommerblomster tidligere på våren er dette et perfekt tidspunkt å plassere dem i de tomme feltene. Disse plantene vil raskt få nye blomster og fylle inn med nye farger og former.

Hvis du ikke har sommerblomstene klare, kan du så frø direkte i bedet helt til ca midten av juni.

Sommerblomster kan selvfølgelig også sås direkte i bedet tidlig om våren der du vet at det etter hvert vil komme åpne plasser.

En vakker flerfarget Zinnia, sammen med en Itoh-pion. Zinnia er en sommerblomst som kan forkultiveres inne fra ca. februar-mars.

Her har jeg sådd honningurt og valmuer i et grønnsaksbed, både for å fylle inn åpen jord og for å gjøre kjøkkenhagen vakker. Frøene ble sådd direkte i bedet allerede i mars.

Kanskje trenger hekker og busker å strammes opp? Det kan bidra til å rydde opp uttrykket i hagen og kanskje slippe inn mer sol til nye planter som trenger det. Busker som blomstrer om våren bør klippes direkte etter blomstring, før de setter neste års blomsterskudd.

Knip av visne blomsterhoder

Rydding, klipping og utplassering av nye planter må man gjerne fortsette med gjennom hele sommeren. Det hjelper både for å holde på hagens struktur, og holde uttrykket friskt og fargerikt. Et annet lurt triks er å knipe av visne blomsterhoder gjennom hele sommeren. Hvis du er flink å klippe eller knipe av de visne blomstene, er det større sjanse for at planten fotsetter å produsere nye blomster. Dessuten ser det mye penere ut. Klipp ned til nærmeste blad, eller til et sted du ser et nytt lite skudd eller en blomsterknopp.

Lar du de visne blomstene stå, vil planten bruke energi på å utvikle frø i stedet for å produsere nye blomster.

Pionene er på hell, med sine siste, litt mindre blomster (øverst til venstre). Valmuer, liljer og andre sommerblomster har tatt over.

Fra midtsommer og utøver kommer rosene. Roser kan være engangsblomstrende, ofte med et massivt flor som varer opptil en måned, eller de kan være remonterende. En remonterende rose blomstrer igjen og igjen gjennom sommeren. Hvis du klipper vekk de visne blomsterhodene vil den kunne fortsette å blomstre helt til frosten kommer.

Det er to måter å klippe en remonterende rose:

• Hvis det kun er én enkelt blomst på stilken: Klipp vekk det visne blomsterhodet og ta gjerne også et godt stykke av stilken, ned til der du ønsker at et nytt skudd skal vokse ut.
  

• Hvis det er en klase med flere blomster: Klipp kun vekk den rosen som er vissen, slik at de andre blomsterknoppene i samme klase får luft og næring. Når alle rosene i klasen er ferdig blomstret kan du klippe lenger ned, til der du ønsker et nytt sideskudd på planten.
  

Den bakerste rosen i bildet er en engangsblomstrende slyngrose. Den klipper jeg ikke. Om høsten får den små, orange nyper som blir mat til fuglene om vinteren.

Støtte

Noen planter trenger å bindes opp eller få støtte for å unngå at de deiser over ende og knekker. Pioner er et godt eksempel. Pioner er en fantastisk plante! Jeg elsker både de første røde spirene, de store runde knoppene og selve blomsten. Men de store blomsterhodene er tunge, og en regnskur kan gjøre at stilkene knekker. Støtte og oppbinding er derfor et must.

I hagen min har jeg flere store stauder som breier seg ut og etter hvert filtrer seg inn i hverandre. Mye av dette er fint. Men blir plantene for lange, og de begynner å falle over hverandre blir det bare seendes kaotisk ut.

Det er jo slik i naturen at blader og sideskudd finner sin egen, naturlige vei og lager fine former helt på egenhånd. Hvis du venter for lenge med å sette opp støtte kan det ødelegge og rote til de fine formene som planten har laget. Det er derfor lurt å være tidlig ute med å sette opp støtte. Gjør det gjerne en god stund før planten faktisk trenger det. Da vil blader og blomster etter hvert finne veien og dekke til støtten slik at den ikke synes like godt.

Noen stauder blir enorme og er vanskelige å binde opp på en fin måte. Her har jeg brukt to kraftige "blomsterpinner" i metall og en stropp, for å støtte en gullknapp..

..den har virkelig nådd nye høyder i år! Melkeklokken i bakgrunnen har også fått støtte, selv om det ikke kan ses på dette bildet.

Her har jeg brukt en klassisk støtte. Den fungerer for både pioner og større stauder, som f.eks. denne melkeklokken.

Blomsterpinner fungerer for mindre planter. Her en Amaranth, eller revehale.

Ta bort frøstanden fra toåringene for blomstring neste år

Mange toåringer, som revebjeller, kongslys og stokkroser, kan faktisk komme igjen et tredje og fjerde år hvis du klipper vekk de visne blomsterstandene før de rekker å gå ordentlig i frø. Men se godt etter før du klipper dem helt ned, for kanskje er det friske små sideskudd med nye blomster der allerede.

Lilla kongslys, blomstring nr. 1 i mai..

..og blomstring nr. 2 i juli. Kanskje ikke like spektakulær, men verdt å spare på! Når de siste blomstene er ferdig klippes blomsterstilkene helt ned (men jeg lar noen får stå for sikkerhets skyld, for å lage nye frø).

Fyll inn med inneplanter og andre ikke-herdige planter

Åpne flekker i bedene kan gjerne fylles med inneplanter. Dette kan gi spennende former og et eksotisk uttrykk. Bare husk å venne inneplantene til sol og vind, gradvis. Sett dem et par dager i skyggen først, så noen timer i delvis sol, før du etter en ukes tid lar dem stå der du vil ha dem. Og husk å mate og vanne godt dersom de blir stående i krukke!

Georginer eller Dahlia er også supre å fylle inn med nå. De blomstrer fra midtsommer og utover høsten. Siden georginer ikke kan overvintre ute i Norge, må de forkultiveres inne, eller i drivhus. De bør ha en viss størrelse før du setter dem slik at sneglene ikke tar dem. En georgine kan enten bli stående i krukken sin, eller plantes ut i bedet.

Det fargerike bedet i juli. I midten ses en Papyrus og en Strelitzia (med de store bladene) som egentlig hører til på kontoret der jeg jobber. Nå er de på sommerferie og fyller tomrommet etter løytnanshjertene som er klippet ned. Foran til venstre står tre ulike georginer som ennå ikke er i blomst.

Og her ses bedet noen uker senere, med georginer, flox og stokksroser i blomst. Dette bedet er jeg spesielt fornøyd med i år!

Denne sommeren har jeg tatt bort de gamle betonghellene som lå i gresset, sådd nytt gress, og lagt en liten trapp av gamle stein opp til terrassen.

Gjødsle og vanne

Mat og vann er også viktige faktorer for å holde hagen fin gjennom sesongen.

Jeg pleier å gjødsle hele hagen grundig to ganger pr. sommer.

• Første runde skjer tidlig vår, før plantene er ordentlig i gang. Da bruker jeg heste- eller kugjødselkompost, blandet med egen hagekompost. I tillegg kaster jeg ut litt hønsegjødsel i pellets.
  

• Andre runde skjer ca i slutten av juni, med en ny runde med hønsegjødsel.

Etter dette slutter jeg å gjødsle stauder og roser.

Grønnsaker, sommerblomster og nye planter fortsetter jeg å gjødsle så lenge de vokser og produserer. Da bruker jeg f.eks. brenneslevann, gullvann, treaske, benmel, tang.. litt ulike ting til ulike planter ettersom hva de trenger. Planter i krukke trenger også jevnlig vann, og gjerne gjødsel hver uke.

Du kan lese mer om ulike former for gjødsel her: https://www.camillashage.no/post/lag-din-egen-naturlige-gjødsel

I sommer har det vært lite behov for å vanne ekstra, bortsett fra kanskje en liten periode i starten av juni. Skal du vanne er det bedre å vanne mye en sjelden gang, enn litt hver dag. Skvetting på overflaten gjør bare vondt verre.

Oppsummert

• Klipp av visne blomsterhoder gjennom hele sommeren
  

• Ta bort visne toåringer når de er avblomstret, eller klipp dem ned før de går i frø hvis du vil prøve å få dem til å komme tilbake neste år
  

• Klipp bort vissent bladverk på avblomstrede vårstauder

• La tulipaner stå til de er helt brune (men knekk av hodet så planten ikke danner frø)

• Plant nye planter som dekker det som er vissent, men som ikke kan klippes helt enda
  

• Fyll inn huller i bedet med sommerblomster, georginer og inneplanter

• Bind opp planter som kommer til å trenge støtte - helst i god tid før de blomstrer

• Trim hekker, busker og trær.

• Legg merke til hvor det trengs mer blomster og planlegg for neste år. Kanskje du kan strø ut frø direkte i bedet neste vår?

• Gi plantene gjødsel og vann etter behov.

Skal du etablere et nytt bed og lurer på hvordan du kan planlegge for at ulike planter som blomstrer til ulik tid? Det kan du lese mer om her: https://www.camillashage.no/post/etablering-av-et-nytt-blomsterbed

Alle foto er fra Camillas hage.