Hjemmelaget så- og plantejord

I hagesentrene finnes spesialjord for det meste; plantejord, hagejord, rosejord, surjord, såjord, kurgjødselkompost osv. Hva skal man velge?

Den gode nyheten er at i virkeligheten trenger du ikke alt dette. I stedet kan du lage din egen jord basert på noen "grunnelementer".

Hvorfor lage egen jord?

Du kan så klart bruke kjøpejord. Det fungerer fint og de fleste gjør det. Men vil du ha litt ekstra god jord til plantene dine og kanskje også forberede dem på et fremtidig liv i hagen så er hjemmelaget, helst med litt lokal hagejord iblandet, best.

Hjemmelaget er dessuten billigere, mer miljøvennlig og kortreist. Du slipper bl.a. alle plastsekkene og det er større sjanse for å unngå torvbasert jord. Kjøpejord tilsettes nemlig ofte torv for å gjøre jorden mer porøs. Torven inneholder lite næring men holder på fuktigheten. Den blir en slags nøytral fyllmasse. Problemene med å bruke torv er at dette bidrar til økte CO2-utslipp. Vi bør derfor styre unna torvbasert jord.

Det er lite fokus på dette i Norge, og nesten ingen av produktene man får kjøpt på hagesentrene er torvfrie. Men det finnes i handelen - hvis man leter litt. Og finner du det ikke, så spør etter det. Kanskje blir det en forandring hvis mange nok maser?

Lager du jorden selv kan du lett droppe torven, og du får god samvittighet gratis med på kjøpet.

God jord gir glade blomster! Her en knallrød Zinnia.

ABC

En tommelfingerregel er at såjord og jord til stiklinger skal være næringsfattig slik at planten rekker å etablere gode røtter før den begynner å vokse for mye, mens en etablert plante i vekst trenger mer næring:

Såjord	Voksejord	Pottejord
Såjord skal ha en base av næringsfattig plantejord, bare bittelitt kompost, og mye drenering av f.eks. sand og grus.	​Når den lille planten etter hvert er i gang, kan du plante den om i en gradivs mer næringsrik jord.	Skal planten bli stående i en potte er det viktig å plante om i en større potte etter hvert som røttene vokser til. Da kan du være sjenerøs med hagekompost og annen gjødsel som f.eks. kugjødselkompost og annen næring - i tillegg til den mer næringsnøytrale basen.

Akkurat blandingsforhold avhenger selvfølgelig av planten, om den liker mye eller lite fuktighet, mye eller lite næring osv. Her er det greit å lese seg litt opp på den enkelte plante, og prøve seg frem.

Under følger en oversikt over ingrediensene du trenger for å lage din helt egen superjord.

Løvkompost som base

Løvkompost er ganske næringsfattig og en super base for såjord.

Hjemmelaget løvkompost lager du enklest ved å kjøre gressklipperen over tørt løv om høsten eller våren. Løvet kan så legges i en egen kompostbinge. Hvis denne oppklippede blandingen får jevnt med fuktighet gjennom en vinter råtner den opp og blir til kjempefin jord. Hvis du ikke klipper opp bladene vil det ta lengre tid, kanskje 2-3 år litt avhengig av type løv du har brukt.

Snu gjerne komposten en gang eller to i løpet av høsten og igjen om våren for å slippe til litt luft. Da går prosessene enda raskere. Løvkomposten kan ev tilsettes litt kalk siden den er ganske sur.

Den gamle grønnsakskassen ble denne våren delt i to og ombygd til en løvkompost.

Løvkomposten kan brukes som base for så- og plantejord, enten alene eller sammen med en kjøpejord.

Skal du blande med kjøpejord, anbefaler jeg å bruke jord fra en gjenbruksstasjon som base. Denne jorden er som regel torvfri, men spør for sikkerhets skyld. Ofte lager de den i ulike kvaliteter til ulikt bruk. Jorden på gjenbruksstasjoner er mye billigere enn jorden på hagesentrene og du slipper plastsekkene.

Har du ikke tilgang på denne type jord, eller ikke tilgang på tilhenger, så finn en god, rimelig plantejord uten torv på ditt lokale hagesenter.

Lokal hagejord

Et av de viktigste triksene når du skal lage din egen jord er å blande inn litt av den jorden som allerede finnes i hagen. I den finnes nemlig massevis av bakterier, sopp og småkryp. En liten nysådd plante har godt av å forsiktig venne seg til den lokale bakteriefloraen som er akkurat i din hage. Da er den mer herdig hvis den en dag skal plantes ut.

Jeg pleier å blande inn hagejord i forholdet ca 1 - 10 når jeg skal lage såjord.

Skal du plante om en større plante som allerede har stått i hagen kan du bruke mye mer av den lokale jorden. Men pass på å ha i godt med drenering hvis jorden er leirholdig.

Drenering og fuktighet

Perlite og vermiculitt er to mineralske produkter som gjerne kan tilføres såjord. Begge disse produktene bedrer dreneringen og holder samtidig på fuktighet.

• Vermiculitt er laget av skiferstein som er varmet opp slik at den har blitt porøs. Den er lysebrun, myk og svampete i konsistensen.

• Perlite er laget av vulkansk stein som har blitt varmet opp. Den er kornete og helt hvit.

Vermiculitt holder lengst på fuktigheten og er derfor best i såjord. Den er også fin å bruke som jorddekke på såjord og rundt små frøplanter.

Perlite gjør jorden mer luftig. Den holder også på fuktighet, men ikke like lenge som Vermiculitt. Den er super når du skal potte om småplantene eller plante i større potter som trenger litt luft og drenering.

Begge produktene lages ved hjelp av høy varme, og det kan derfor diskuteres hvor miljøvennlige de er. Hvis du synes det er dumt å kjøpe enda et produkt som må lages ved bruk av energi, så går det helt fint å droppe dem. Da kan du i stedet bruke grus eller sand som drenering, og passe på fuktigheten på andre måter.

På den annen side; fordi disse produktene er mineralske, brytes de ikke ned. Det betyr at du har dem lenge. De små kulene følger jo med ut i hagen når du planter ut og blir også med tilbake til komposten hvis du graver opp gamle planter og røtter om høsten.

Grus eller sand

Grus eller sand kan som sagt brukes i stedet for vermikulitt og perlite, eller sammen med disse produktene.

Grus har ingen næring. Grus holder heller ikke på fuktighet. Du kan derfor gjerne ha både litt grus og litt vermiculitt i såjorden.

Småkornet grus er også fint å ha som topping/mulch når du har plantet. Grusen hjelper til å holde på fuktigheten, og gjør at jorden ikke spruter og søler på små spirer når du vanner.

Hagekompost

Hagekompost gir god næring til jordblandingen din og kan brukes når du skal lage plantejord til litt større planter. Kompostjorden er dessuten mer porøs enn vanlig hagejord. Det gjør den fin å dyrke i.

Det kan være lurt å sikte hagekomposten før du blander den inn, særlig hvis det er til små planter som ikke har utviklet sterke røtter ennå.

Hagekomposten inneholder naturlige bakterier, og kanskje noen meitemark. På den måten danker den ut kjøpejord på flere måter.

Hagekomposten kan også brukes rett i bedene som jordforbedring og for tilførsel av næring.

Blandingsforhold

Det finnes ikke én enkelt oppskrift på hvordan blande den perfekte jord. Men som en begynnelse skal du her få en grunnoppskrift for såjord og for plantejord. Herfra må du selv prøve deg frem!

- Såjord

• Base: ca 50%

• Vermiculit: ca 10%

• Perlit: 10%

• Smågrus/sand: ca 10%

• Hagejord: 10%

• Kompostjord: 10%

- Plantejord

• Base: 50%

• Perlit 10%

• Grus, etter behov, f.eks. 10% (hvis du f.eks. planter løk, middelhavsplanter, urter eller annet som liker god drenering kan du øke grusandelen helt opp mot 50%)

• Hagejord: 10-20%

• Kompost 20-30% eller mer (erstatt gjerne noe av basen med mer næring, f.eks. husdyrkompost, for sultne planter)

Lykke til!