Drivhusgulv av gammel teglstein

På enkelte rivningstomter kan man være heldig og finne gamle teglstein. De har ofte en helt spesiell karakter med ulike fargesjatteringer og noen ganger til og med ulik form.

Jeg har prøvd med teglstein som kantstein ute, men det funker dårlig her i landet. Snø og is gjør at de sprekker opp og gradvis går i stykker. Men inne i et drivhus passer de perfekt. Jeg la mine i et siksaksmønster, og det ble kjempefint synes jeg.

I et kald-drivhus blir det frost om vinteren. Selv om man er forsiktig med vann om høsten er det umulig å unngå at det kommer inn fuktighet, særlig i hjørnene eller langsmed kantene. Det gjør at enkelte stein kan sprekke opp når frosten kommer. Jeg har derfor alltid et lite lager med ekstra teglstein liggende slik at jeg kan bytte ut ødelagte stein om våren.

Jeg lot noe av gulvet være åpen jord. Der bygget jeg en stor plantekasse til tomater, agurk, cilili og andre varmekrevende vekster. Og om vinteren bruker jeg kassen til f.eks. små avleggere som trenger et sted for overvintring.

Tips for gulv av teglstein i drivhus

Et drivhus kan både ha grus, jord, stein og annet som gulv. Vil du spandere mer penger kan du legge varmekabler, støpe gulv og så legge teglstein, fliser eller annen mer solid stein.

Mitt gulv kostet ingen ting, bortsett fra en enkel duk nederst og litt steinmel for å legge steinen.

Steinmel er finmalt stein som du får kjøpt på pukkverk, og det koster ikke så mye. Steinmel er som sand når du jobber med det, men blir hardt etter at du har fuktet det og det tørker.

Med en spade, kniv eller et annet hardt redskap er det lett å løsne igjen og begynne på nytt. Maurene liker dessuten ikke steinmel og holder seg unna. Men ugresset vokser etter hvert i fugene. Da drar du bare en kniv i fugene, og så løsner ugresset.

Etter hvert kan det komme litt mose på de gamle teglsteinene i et kald-drivhus. Den kan du enten la bli for litt ekstra patina, eller vaske bort med vårrengjøringen. Det siste er nok det beste, for det kan bli sleipt og glatt når det blir vått.

Alle foto: Camilla Myhre, camillashage.no