Giftfri hage

De senere årene har det blitt mer og mer fokus på å dyrke egen kortreist økologisk mat, uten sprøytemidler og kunstgjødsel. Det å dyrke giftfritt er jo et ganske enkelt valg når du selv skal spise maten etterpå.

Også i prydhagen begynner det å bli mer populært å tenke økologi og helhet og å dyrke giftfritt. Det er bra, for den giften vi sprøyter på blomstene våre sprer seg inn i økosystemene; fra bladene og blomstene, inn i pollenet, over i bier, humler og andre insekter og tilbake til oss selv.

Alle insekter er del av et større økosystem. Sprøytemidler treffer dessverre ikke bare de "plagsomme" insektene som giften er ment for, men også de insektene som tilfeldigvis er i nærheten. Det er også slik at hvis noen typer insekter forsvinner, så forsvinner samtidig de insektene og dyrene som lever av dem. Og når noen forsvinner er det noen andre som mister sine naturlige fiender, og som det plutselig blir for mange av i stedet. Da må det sprøytes igjen. I stedet for at insektene har sine naturlige fiender og holder hverandre i sjakk prøver man å utrydde de mest plagsomme, eller de som er i overtall. Det å sprøyte kan rett og slett bidra til ubalanse i systemene og til å skape nye problemer. Det blir en evig runddans, og resultatet er masse gift og ødelagte økosystemer.

Å tenke giftfritt er altså viktig, ikke bare i forhold til de spiselige vekstene vi dyrker, men også blomstene.

Det mange ikke er klar over er at veldig mange av hageblomstene på hagesenteret er sprøytet. Hagesentrene gjør dette for å få fine, salgbare planter. Mange aktører driver i så stor skala at de er "nødt" til å sprøyte fordi plantene står tett og sykdommer spres. Hvis et skadedyr angriper blir fort veldig mange planter ødelagt. Det er dårlig økonomi for de store kommersielle aktørene.

Som forbruker tror man kanskje man kjøper en humle- eller bievennlig plante. Mange hagesentre setter til og med et skilt på planten som sier at biene elsker denne planten. Og det er jo sant. Men hvis planten er sprøytet så overføres giften pollenet og derfra videre til de biene og humlene som vi tror vi hjelper. Resultatet er i stedet at vi bidrar til å forgifte insektene, noe som igjen kan føre til kollaps i systemet og til slutt bie- og innsektsdød.

Det kan høres dystert ut, og det er lett å gi opp og tenke at det er lite man som enkeltmenneske kan gjøre. Men har du en hageflekk eller en balkong så kan du faktisk gjøre en stor forskjell! Du kan bidra gjennom å gjøre din egen hage til en giftfri sone og du kan dyrke planter som bier og humler liker. Det er bedre med noen lus på rosene og noen larver på salaten enn en hage full av giftstoffer.

Begynn med å spørre på hagesenteret om planten er giftfri. Det holder ikke at det står bie- og humlevennlig på produktet, det må også stå at det ikke er brukt sprøytemidler i fremstillingen.

Mange av de store kjedene har ikke en bevisst holdning til dette, og de ansatte har kanskje ikke så mye de skal ha sagt i disse store kommersielle systemene. Jeg har snakket med ansatte på de store hagesentrene som selv er ganske fortvilet over den sprøytingen som foregår, også inne på hagesenteret etter at plantene har ankommet.

Vi forbrukere kan påvirke ved å si fra, mase og spørre.

Går du på et lokalt gartneriutsalg der de selv dyrker planter er det større sjans for at de har tatt et aktivt standpunkt og driver giftfritt. Eller at de i det minste vet om planten er dyrket med sprøytemidler eller ikke. Det er dessuten mye morsommere å gå på de små stedene som drives av entusiaster med masse kunnskap om plantene sine. Ofte er utvalget et annet enn i de store kjedene.

Lokale platemarkeder er også morsomme å besøke. Her kan man kjøpe alt fra løk og små planter som er dyrket frem for salg, til deling av større planter og bytting av stiklinger, planter og frø. Disse er som regel giftfrie. Kanskje finner du også entusiaster som har spesialisert seg på en type plante eller slekt.

Deling av planter og frø med naboen et godt alternativ. Iallefall hvis naboen også er giftfri. Da får du planter som allerede trives på stedet og som har vokst der naturlig en stund. Det er dessuten kortreist, og ikke minst veldig hyggelig.

Denne sommeren har jeg lest "Den ville hagen" av Dave Goulson. Han er professor i biologi ved University of Sussex og er spesialist på økologi og bevaring av insekter. I boken forklarer han alle sammenhengene mellom insekter og hage på en lettfattelig måte og inspirerer til en mer bærekraftig tilnærming til hagebruk. Du finner en liten smakebit på Goulsons filosofi her: https://www.youtube.com/watch?v=pxOPhJ_yfPI

Boken er både morsom og opplysende (jeg er ikke betalt for å si dette!). Selv om det innimellom er i overkant mange detaljer om humlesorter, nattsvermere, maur og meitemark så er det også mange fantastiske faktaopplysninger. Jeg har fått mange tips og masse inspirasjon. Boken anbefales!

Spørsmålet er om folk flest er klare for giftfritt. For uten sprøytemidler og kunstgjødsel må man regne med mindre flotte planter og kanskje høyere priser pga mer svinn. Det er jo lett å la seg friste av store, pene planter..

Jeg må innrømme at jeg tidligere har kjøpt både ugressmiddel og lusemiddel. Og jeg har kjøpt planter uten tanke på at de kan inneholde gift. Fra nå skal jeg spørre etter giftfritt og kjøpe mest mulig hos forhandlere som er opptatt av dette. Jeg tror at jo flere som spør og maser, jo større sannsynlighet er det for at også de større kjedene begynner å produsere mer giftfritt.

Kanskje vi sammen kan skape en ny trend? Jeg skal i alle fall dyrke mer fra frø, gjerne økologiske om det finnes. Og jeg skal dele mer med venner og kjente, gå på lokale markeder og finne de små forhandlerne.

Kilder:

"Den ville hagen, kunsten å redde verden i egen hage", Dave Goulson, Forlaget Press, 2019,

ISBN 978-82-328-0400-9

Alle foto: Camilla Myhre, camillashage.no