Fem faktorer for trivsel og vekst

For at en plante skal vokse og trives er det særlig fem grunnleggende faktorer som spiller inn. Det er lys, vann, næring, varme og pollinatorer. Det kan virke banalt og enkelt. Men alle som driver med hage vet at det ikke alltid er bare enkelt.

I denne artikkelen får du en rask oversikt over de viktigste faktorene å huske på. Kanskje kan det hjelpe for å forstå hvilke grep du må ta når planten ikke trives.

Lys

Sollys må til for at det skal bli fotosyntese, en prosess som gjør at planten kan danne glukose, som igjen er en forutsetning for vekst.

Noen planter liker mye sol og må ha minst seks timer for å komme i blomst, andre vil helst stå i skyggen og klarer seg med en time eller to. Plantene, også de vi har i hagen, har utviklet seg over tusenvis, eller kanskje millioner av år til å takle akkurat en viss type levested. Selv om hageplantene ofte er kultivert frem for å få visse egenskaper, har de fortsatt klare preferanser på mye eller lite sol, og som regel er plantene du kjøper i hagesenteret merket.

Det tar en stund å bli kjent med lysforholdene i egen hage. Lysforholdene er heller ikke konstante gjennom sesongen. De endres etter hvert som solen kommer høyere på himmelen, og busker og trær får bladverk som kaster skygge. Derfor er det viktig å legge merke til hvordan solen treffer den enkelte planten gjennom sesongen, og kanskje sørge for å klippe og tynne i busker og trær for å slippe inn mer lys.

Noen ganger er det nødvendig å flytte en plante fordi lysforholdene er feil.

Hvitveisen liker seg i skogen, og blomstrer tidlig om våren, før trærne har fått blader. Etter hvert, når det blir skygge på skogbunnen, visner blomstene og bladene, og hvitveisen går i dvale under jorden. Her en blå variant en tidlig vårdag.

Vann

Alle planter trenger vann for å kunne ta opp næring fra jorden og for å kunne drive med fotosyntese. Noen planter trenger mye fuktighet, og vil helst stå med røttene i vann. Andre trenger nesten ingen ting og vil råtne hvis de får for mye.

Det er mye du kan gjøre for å endre den naturlige tilgangen på vann. Med vannslangen kan du sørge for litt ekstra når det trengs. Eller du kan blande inn grus og sand, eller plante i opphøyde bed for bedre drenering.

Men med klimaendringer blir været mer ekstremt. De siste årene har vi både hatt ekstrem tørke med vanningsrestriksjoner, og styrtregn og flom. Da er det ikke alltid så lett å påvirke. Derfor kan det hende vi må begynne å velge planter som trives med de forutsetningene som faktisk er i hagen.

Bor du på en topp eller har mye fjell i hagen, bør du velge tørketolerante planter. Bor du i et område med mye leire i bakken, eller i en dalbunn, kan det være lurt å plante trær som drikker mye, og planter som tåler mye fukt. Se på terrenget og hva slags planter som naturlig trives i ditt område, og plant deretter.

Sukkulenter har sin opprinnelse i ørkenlandskap. For å klare ekstrem tørke har de utviklet tykke blader som inneholder masse vann og som gjør dem i stand til å overleve flere måneder uten regn. I en potte må de ha masse drenering, f.eks grus og sand blandet inn i plantejorden. Her står en liten sukkulent sammen med lavendel og pioner. Alle liker god drenering og trives godt i denne solfylte skrenten.

Næring

De fleste hageplanter blir glade når de får litt ekstra næring, og gjødsling er en faktor du i større grad kan styre enn sol og regn, heldigvis.

Det er i hovedsak tre typer næringsstoffer som er viktige for plantene dine:

• Nitrogen - som stimulerer ny vekst og det grønne på planten.

• Fosfor - som er bra for røttene.

• Kalium - som hjelper til i knoppsettingen og gir god kvalitet på f.eks. frukt og grønnsaker.

Ikke alle planter vil ha masse gjødsel! Og planten trenger én type næringsstoffer for å spire og gro om våren, og andre når den f.eks. skal lage frukt. For mye nitrogenholdig gjødsel kan f.eks. gjøre at planten utvikler masse blader i stedet for blomster.

Ofte er næring i f.eks. kunstgjødselprodukter oppgitt med bokstavene NPK (P for potassium, som er det engelske ordet for fosfor) med et tall som angir prosentvis innhold. Står det f.eks. 21 - 4 - 10 består gjødselen av 21 % nitrogen, 4 % fosfor og 10 % kalium.

Men planter trenger et bredere spekter av næring enn dette. Gjødsling bare med kunstgjødsel blir for ensidig, og kan rett og slett bidra til å utarme jorden.

Jeg pleier derfor heller å resirkulere mest mulig kompostert hageavfall, i tillegg til å bruke naturgjødsel som ku-, hest- og hønsegjødsel. Aske fra peisen er også veldig nyttig. Og jeg lager gjødselvann av brennesle, valurt, tang eller gullvann. Du kan lese mer om hvordan du kan gjøre dette her: https://www.camillashage.no/post/lag-din-egen-naturlige-gjødsel

Georginer / Dahlia er en plante som produserer masse blomster fra midtsommer og ut over hele høsten. For å få til det, trenger den masse næring, og særlig kalium. Det finnes f.eks. i ku- og hestekompost, valurt og treaske.

Det er enklest å få til sammenplantninger når plantene har noenlunde like behov for næring og vann. Her er sommerens fargebed, med georginen "Dahlia American Sunset" foran. Tett på står en "Euforbia Griffithii", som er en orange variant av Vortemek. Bak ses en fylt tigerilje, og Rusoløye "bleeding hearts". Foran til høyre en Solbrud. Alle liker mye sollys, næringsrik jord, men moderate mengder vann.

Om våren er det samme bedet fullt av tulipaner..

..og etter hvert pioner. Begge deler er kjent for å ville ha det godt drenert. Det har gått fint å ha disse sammenplantet med staudene som kommer etterpå.

Varme

Planter trenger varme for å vokse, men det er veldig ulikt hvor mye de trenger. Noen planter kan blomstre allerede om vinteren. Tenk bare på snøklokkene som blomstrer før isen har smeltet i bedet, eller julerosene som kan stå i blomst selv om det er minusgrader.

Noen planter trenger lang tid og mye varme for å komme i blomst, og må stå i et drivhus eller starte sesongen i en varm, solrik vinduskarm for å rekke å produsere noe i løpet av en sommer. Ved å forkultivere planter inne om våren kan du gi f.eks. sommerblomstene og grønnsakene flere uker forsprang. På den måten rekker du å få en større avling.

Det finnes også måter å manipulere varmen ute i hagen, selv her oppe i det kalde nord. Levegger og lave hekker kan skape områder der det blir mindre vind og dermed mer varme. En steinmur, eller store stein i et bed, kan magasinere varme. Begge deler er måter å skape mikroklima i hagen.

Chili er et eksempel på en plante som trenger masse varme og en lang sesong for å rekke å sette frukt, og her i Norge trenger man et drivhus eller et stort sydvendt vindu for å få frukt. Her ses en mørk, lilla sort som stortrives i det nye drivhuset mitt.

Pollinatorer

Insektene er livsviktige for plantelivet - og for matproduksjonen i verden. Det er insektene som sørger for at blomstene blir pollinert, eller befruktet.

Med en liten pensel og masse tålmodighet kan vi mennesker også pollinere selv. Det kan f.eks. være nødvendig å pollinere en plante som står inne i et insektsfritt miljø. Men vi kan aldri ta over den jobben insektene gjør i naturen. Derfor er det så viktig at vi tar vare på insektene.

Jeg mener det er feil å tenke på insekter som skadedyr, men heller se dem som deler av mangfoldet.

Det har vært mye fokus de senere årene på at innsektene er i ferd med å forsvinne. Det er mange årsaker til det. Menneskers utvikling av industri, infrastruktur og boliger reduserer naturlige habitater. Landbruket tar også opp store områder. Sånn har det vært i hundrevis av år, men utbyggingen går stadig raskere, og det kommersielle landbruket er mer og mer preget av mono-kultur, dvs. at store områder er dekket av kun få plantetyper.

Alt dette gjør at mangfoldet i insektverdenen minker. Men særlig viktig er det å unngå kjemiske sprøytemidler. Du klarer deg faktisk helt fint uten. Det finnes f.eks. metoder som ikke inneholder gift, og du kan gjøre flere tiltak for å styrke planten i stedet for å ta livet av innsektene. Du kan lese mer her: https://www.camillashage.no/post/klimabevvist-i-egen-hage.

Hvert innsekt er spesialisert til å pollinere en viss type plante. Noen har lange tunger som rekker ned i dype blomster, mens andre må ha store åpne blomster. Som hageeier kan du derfor legge til rette for ulike insekter i hagen, gjennom å ha et mangfold av planter og blomster - og viktigst av alt altså: unngå kjemiske sprøytemidler!

Sommerfuglene elsker Hjortetrøst, og det er i tillegg en veldig dekorativ, staselig plante som pynter opp i bedet på sensommeren.

Oppsummert

Vann, lys, næring, varme og pollinatorer er altså helt grunnleggende faktorer for vekst og trivsel. Kunnskap om disse faktorene gjør det enklere å forstå hva du må gjøre hvis en plante ikke trives.

For å forstå enda mer kan det være lurt å undersøke litt om hvor planten opprinnelig kommer fra eller hva slags habitat den trives i naturlig. Dette, og mye annet som omhandler plassering, har jeg skrevet mer om her: https://www.camillashage.no/post/riktig-plante-på-rett-sted

Jeg har til slutt lyst å legge til et par ting til som er viktig for gartneren. For å få hagen din akkurat som du vil ha den kreves nemlig prøving og feiling, og masse tålmdighet og kærlighet. Noen ganger trenger planten kanskje bare litt tid på å etablere seg og slå ordentlig rot. Eller kanskje må du flytte planten til et nytt sted i hagen.

I naturen ordner livet opp helt på egenhånd. Akkurat det kan av og til være en fin tanke å ha med seg også inn i hagen. Ofte kan en plante visne og forsvinne, for så å dukke opp som en frøplante på et helt annet sted enn du tenkte. Da spørs det jo hvor ryddig du vil ha det. Kanskje kan den bare få lov å stå på det stedet den selv har valgt?

En selvsådd revebjelle. Det er lett å forstå at biene har lyst å krabbe inn her!

Å skape en hage som blomstrer og gir gode avlinger, krever både forståelse for plantenes behov og vilje til å tilpasse seg naturens rytme. Ved å balansere lys, vann, næring og varme og ta vare på alle slags pollinatorer, kan du skape en hage som harmonerer med naturens syklus. Med en tilnærming der du lar naturen bidra, kan du skape et levende hagerom fylt med både skjønnhet og bærekraft

Alle foto: Camillas hage