Etablering av et nytt blomsterbed

Når jeg skal lage et nytt bed forsøker jeg å velge planter som blomstrer til ulik tid og med ulike former og bladstrukturer. Målet mitt er et bed der det skjer noe fra tidlig vår til sen høst.

I denne artikkelen viser jeg deg etableringen av et bed som jeg startet på i fjor sommer. Utgangspunktet for akkurat dette bedet var et allerede eksisterende bed inntil husveggen, med noen få planter som jeg kunne bygge videre på.

Man tager hvad man haver

Jeg brukte den første sesongen på å finne ut hva som faktisk befant seg i bedet fra før.

En lyseblå stor snøstjerne (Scilla luciliae) dukket opp rett etter at snøen hadde smeltet.

Scilla er blant løkblomstene som blomstrer aller først og akkurat denne typen er en av mine favoritter - så det var en deilig overraskelse. Blomstene er intenst lys blå med hvitt i midten (de finnes i rosa og hvite også), den lyser virkelig opp om våren!

Ellers bestod det litt uformelige bedet av noen busker og stauder.

Bakerst stod en klokkebusk og et par Rhododendron. Begge i rosa, og begge litt forsømte på hver sin måte. De fikk stå, og kanten på bedet ble frisert.

Litt lenger frem stod to store rosa løytnantshjerter og to rosa pioner. Dette var superfine planter, men de var samlet i en stor floke midt i bedet og godt skjult bak en stor villrose med masse torner.

Den gamle rosen viste seg å ha enkle, små rosa blomster uten duft. Blomstene visnet i løpet av bare et par dager. Busken var antakelig et villskudd som hadde tatt over for en annen rose. Den gikk i komposten!

Så, tidlig på våren dukket noen spennende mørke blader opp to steder i bedet.

Mens jeg ventet og fulgte med på utviklingen la jeg til noen sommerblomster. Jeg hadde et brett med pyntekorg (Cosmos) i ulike rosa og burgunderrøde nyanser som jeg hadde sådd inne. De kom godt til nytte etter hvert som bedet vokste og det ble mye åpen jord. Et nyetablert bed kan ofte se litt stusselig ut den første sesongen inntil de ulike plantene har fått etablert seg. Da er sommerblomstene gode å ha, enten du sår inne, rett i bedet eller kjøper et par ferdige planter på hagesenteret.

Utvidelse

Jeg jobber ofte litt etter innfallsmetoden og formen på bedet ble derfor til litt etter litt. Etter å ha strammet opp kanten la jeg merke til en gammel hellegang som jeg bestemte meg for å følge. Det gjorde at bedet ble enda litt større og fikk en halvbueform mot plenen.

Gress ble gravd opp og ny næringsrik jord ble spadd inn.

Bitene med gress og røtter ble lagt opp ned i et hjørne i hagen, i en stadig høyere stabel. Nå, ett år etter er det blitt til fin jord.

Å velge et tema

De mørke små bladene som jeg fant tidlig på våren viste seg å være en høstflox med rødlig bladverk og sterkt rosarøde blomster. Disse, sammen med de andre sterke rosafargede plantene fungerte veldig fint til den mørkbeisede veggen. Jeg bestemte meg derfor for at dette skulle bli "det fargerike bedet" med sterke, varme farger; rødt, sterkt rosa og kanskje i blant over i orange. Og jeg gikk til innkjøp av noen nye elementer:

- En rosebusk med knall røde fylte blomster ble raskt plantet som erstatning for den gamle rosebusken.

- Pioner, min favoritt. Den første sommeren ble det to runder hos Pionmannen*. Det resulterte i en rad med fem-seks ulike sorter, lengst fram i bedet.

- Den første sommeren kjøpte jeg dessuten et lite rosa magnoliatre på tilbud. Man kan gjøre et kupp på hagesenteret når slike busker er avblomstret. En busk eller et tre i staudebedet skaper både form og variasjon. Magnolia er ganske saktevoksende, og dette er en sort som ikke skal bli alt for høy og som derfor kan passe fint i et staudebed. Man må bare passe på å ikke plante for mye for tett på, siden røttene på magnoliaen ligger ganske grunt og dermed lett kan skades.

Allerede våren etter fikk busken masse blomster og lagde liv i et ellers foreløpig ganske tomt staudebed. Kanskje ikke helt i tråd med planen om sterke farger, men tidig vår harmonerer de sarte rosa blomstene godt med de lyseblå Scillaene, og etter hvert forhåpentlig en blåregn. Så får heller de sterkere fargene ta over etter hvert.

Ommøblering, nytt og gammelt

Pionene, løytnantshjertertene og floxen som stod i bedet fra før fikk blomstre fra seg den første sesongen. Jeg ventet til et godt stykke ut i september før jeg begynte å flytte på dem. Spesielt pionene bør helst flyttes så sent på høsten som mulig.

De to pionene ble til mange fine mindre planter som både ble satt tilbake i dette bedet og delt rundt i andre bed i hagen. Ommøbleringen ble kombinert med å sette tulipanløk i rødt, orange og rosa.

Den mørkerosa floxen som det var ganske mye av, delte jeg opp og satte flere steder i bedet.

Høysommer, ett år etter...

Ett år etter, sommer nr. to er bedet godt etablert. Selv om det er flere ting jeg fortsatt ønsker å gjøre og noen ting skal flyttes på, er jeg ganske godt fornøyd!

Mange av cosmosene fra i fjor har frøsådd seg og havnet "over alt", med sine dillaktige blader. Foran ses en solhatt i sterk rosa og lenger bak en Solbrud/Helenium i oransje (og to andre har kommet til etter at dette bildet er tatt). De rosa-røde enda lenger bak er floxene som ble delt i fjor. I midten skimtes magnoliaen.

Pergola

I enden av bedet, opp mot terrassen startet jeg allerede den første sommeren å etablere en pergola. En pergola er super for å skape høyde i hagen. Klatreroser, blåregn og klematis skal få klatre opp og lage en vegg av blomster.

Planen er at pergolaen på sikt skal erstatte den kjempestore tuja-hekken som står der nå. Pergolaen vil både danne en avslutning på det store bedet, fungere som en overgang inn til terrassen og skjerme mot innsyn.

Pergola, staudebed (og mannens grillbu) in spe.

Vintergrønne busker

I hagen fantes det flere vintergrønne busker; høye barlind og to typer tuja.

Tuja er en plante mange misliker. Hvis man ikke passer på kan en tujahekken vokse seg enormt stor. Men tuja har også noen gode sider; den er vintergrønn og den kan skjerme for vind og innsyn. Og den kan formklippes akkurat som buksbom, barlind og andre vintergrønne busker.

Tujaen på vår terrasse har dessverre vokst seg alt for stor og gjør at solen ikke kommer inn på terrassen før i 14-tiden. Og den har med årene bredt seg ut foran hele stuevinduet. Men den gjør sitteplassen intim og lun. Planen er derfor å ta bort hekken når plantene på pergolaen er etablert. På den måten vil terrassen fortsatt være skjermet for innsyn fra naboens takterrasse.

Den høye barlinden inntil veggen skal dog få stå. Den gir noe skjerming og er et spennende skulpturelt element som vi skal prøve å integrere i plattingen - som skal utvides når hekken tas. Et langsiktig prosjekt med andre ord.

En rund liten buksbom har fått plass langs kanten av bedet, og en større skal plantes på andre siden av hellegangen, der jeg også holder på å lage et nytt bed.

På bildet over ses pergolaen, ett år etter, beiset, og med blåregn på vei opp. Og de sjokkrosa floxsene.

Snart høst! Hellegangen var grodd helt ned i gresset og skimtes her såvidt. På motsatt side, en stor buksbom kjøpt på salg, og en vakker rød viftelønn.

Tips når du skal etablere et nytt bed

Tenk struktur og rytme. Bestem deg for om du vil ha mange like planter og like farger, eller om du vil ha variasjon. Velg deg gjerne en tematikk for det bedet du skal etablere, og gi gjerne bedet et navn.

Hvis du ønsker variasjon, tenk også på bladverk og type planter. Noen planter velger man kanskje bare pga bladene.

Som hovedregel kan det være fint å sette de høyeste plantene bakerst. Men det kan også være fint å ha noe med høyde, som ikke er alt for tett, innimellom. Å se gjennom en plante til noe som står bak, kan gi et fint perspektiv.

Sett plantene med såpass avstand at de har rom til å vokse. Men ikke la det bli for mye åpen jord mellom hver plante. Sett mindre planter innimellom, f.eks. akeleier, løkblomster, liljer el. annet som ikke vokser så mye i bredden. Du kan også sette sommerblomster de første årene for å fylle inn.

Gjødsle godt når du planter. Hjemmelaget kompost fra hagen er det aller beste. Eller kjøp en sekk med kugjødselkompost som du blander inn i jorden.

Vann godt med en gang du har plantet og fortsett å vanne den første sesongen eller til planten er godt etablert.

Hvis du skal ommøblere et gammel bed

Husk å vente med å flytte gamle stauder til de har blomstret ferdig. Tommelfingerregelen er at vårblomstrende stauder flyttes om høsten, og høstblomstrende om våren.

Pionene kan flyttes om høsten, helst så sent som mulig når de er på vei inn i vinterdvalen. Se hvordan du deler dem i artikkelen min om pioner:

https://www.camillashage.no/post/pioner

Ulike plantetyper - en oversikt

Kombinerer man ulike typer planter blir det kontinuerlig blomstring og ulike strukturer, former og høyder i bedet. Hva er hva og hvordan dele dem? Under følger en enkel oversikt over ulike typer plantetyper som kan være aktuelle:

Stauder er flerårige blomster som visner helt ned om vinteren. Stauder er et must i en hver hage og kommer alltid igjen. Staudene er lettstelte, de trenger bare litt gjødsel og å klippes ned om våren, etter at frosten har gitt seg.

Etter hvert som stauden blir større kan den deles. Grav gjerne opp hele planten med et greip. Ta en skarp spade og del jordklumpen tvers gjennom, eller stikk to greip inn sammen på midten og lirk røttene fra hverandre. Deling stimulerer til ny vekst!

Løkblomster kan også komme igjen flere år. Noen tulipaner er kun ettårige, mens f.eks. Darwin-hybrider er kjent for å komme igjen flere år på rad.

Krokus, snøklokker, scilla, narsisser og villtulipaner sprer seg, både gjennom løkformering og frø. Allium får små runde, sorte frø som kan sås direkte om høsten. Men man må være tålmodig, det første året kommer kun et lite "strå", og det tar enda flere år før blomstene kommer.

Det finnes også mange andre spennende løkblomster. Og det finnes etter hvert mange postordrefirmaer som selger mye spennende. Bor du i Oslo anbefaler jeg løkmarkedet i Botanisk hage!

Knoller som f.eks. georginer, blomstrer hele sommeren såsant du er flink å gjødsle, vanne og knipe av gamle blomster. Mange knoller overlever ikke ute i Norge om vinteren, men kan overvintres på et kjølig, tørt, frostfritt sted.

Man kan også ta frø fra f.eks. georginer, men da får du ofte ikke den samme blomsten som på morplanten. Skal du formere og være sikker på å få den samme blomsten må du dele knollen, eller ta rotstiklinger om våren.

Georginer kommer både i lave og høye typer, enkle, fylte, og i masse rare former og flotte farger. Er man først hektet er det ingen vei tilbake!

Busker kan både være løvfellende og vintergrønne. Felles er at de ikke visner ned om vinteren.

En busk kan gi form til bedet gjennom hele året. Andre grunner til å velge en busk kan være blomstene, en spennende stamme eller et spesielt bladverk.

Sommerblomster visner ned om høsten og overlever ikke vinteren. Men de fleste setter frø som gjør at nye planter dukker opp på nye steder året etter.

Frø er billige i innkjøp, en pose frø kan gi planter til et helt bed. Og er du flink å samle inn frø og spre videre om høsten, så holder det jo med den ene posen.

To-årige blomster kommer med en grønn plante det første året, for så å blomstre og sette frø år to. Stokkrose er et eksempel på en slik plante. Klipper du av blomsterstengelen innen den går i frø kan du til og med få den til å komme tilbake flere år på rad. Ellers er det bare å huske å så nye planter!

Trær er kanskje ikke like vanlig å tenke som del av et blomsterbed, men det kan faktisk også fungere. Et lite tre som tak eller bakgrunn i et bed, kanskje espaliert opp mot en vegg, kan gi variasjon og kanskje til og med frukt. Planter du et tre i blomsterbedet er det viktig å finne ut om rotsystemet tåler at du graver i jorden rundt. Noen trær suger dessuten opp mye vann som kan gjøre jorden tørr for plantene rundt.

Blomstersalvien på bildet over ble kjøpt på salg i fjor. Sent på høsten, før frosten kom, tok jeg inn et par stiklinger. De slo fort rot og vokste seg så store i løpet av vinteren at jeg måtte ta nye stiklinger for at planten ikke skulle bli for lang og skranglete. Gjennom sommeren vokste den seg kjempestor! Her sammen med den nye røde rosen.

* http://www.pionhagen.no