En seriøs hagenerd må ha roser!
Roser er ikke alltid de enkleste plantene å lykkes med, men få ting i hagen kan måle seg med skjønnheten og duften av en rose i full blomst.
Roser finnes i et enormt mangfold av sorter – fra de enkle, ville til de overdådig fylte, og i nesten alle tenkelige farger: røde, rosa, hvite, gule, oransje, fiolette og burgunder. Noen er flerfargede, med sjatteringer eller striper. Det finnes arter som tåler mye, og det finnes skjørere sorter som krever mye.
Stilkrosen Nostalgie, ikke den enkleste jeg har hatt, men usannsynlig vakker!
Enten du er nybegynner eller en erfaren hageentusiast, finnes det en rose for deg, og dette innlegget gir deg en praktisk guide til hvordan du lykkes med roser i Norge.
Rosenes historie
Rosene vi kjenner i dag har en lang og fascinerende historie som strekker seg millioner av år tilbake. De ville variantene, ofte kalt botaniske roser, er opprinnelsen til alle moderne roser. Disse artene vokste naturlig i store deler av den nordlige halvkule, fra Asia til Europa og Nord-Amerika, men flertallet av verdens ville roser stammer fra Asia, spesielt fra områder i Kina. Her finner vi forfedrene til mange av dagens hageroser. Kineserne begynte å kultivere roser for over 5000 år siden, og det er herfra de fleste moderne, remonterende rosene har sitt opphav.
Roser har også en lang historie i Midtøsten, der de ble dyrket for sin duft og bruk i parfymeproduksjon. Den berømte damaskusrosen (Rosa damascena) stammer fra dette området og er kjent for sin intense duft.
De europeiske rosene, som gallicaroser og albaroser, var populære i middelalderen og ble ofte brukt som medisinske planter. Disse rosene var robuste og godt tilpasset kaldere klima.
Det finnes også flere arter av ville roser som er hjemmehørende i Nord-Amerika, men disse har hatt mindre innflytelse på utviklingen av moderne hageroser. Visste du at den eldste fossile rosen som er funnet, stammer fra Colorado i USA og er over 35 millioner år gammel?
Roser begynte for alvor å bli krysset og foredlet i Europa på 1700- og 1800-tallet, da asiatiske roser ble introdusert til kontinentet gjennom handel. Det var kombinasjonen av asiatiske roser, som kunne blomstre flere ganger i sesongen, og de tradisjonelle europeiske rosene, som gav opphav til de moderne hagerosene vi har i dag.
Engangsblomstrende eller remonterende?
Noen roser er såkalt remonterende, det betyr at de blomstrer flere ganger gjennom sommeren. Ofte blomstrer de ikke så mye ad gangen, men de fortsetter å blomstre lenge, og kan få knopper og blomster helt frem til frosten.
Andre roser er såkalt engangsblomstrende. De kommer ofte med én overdådig blomstring som, hvis du er heldig, kan stå ganske lenge.
Her en engangsblomstrende klatrerose, som nesten tok over det gamle drivhuset..
Jeg har både engangsblomstrende og remonterende roser i min hage. På den måten får jeg både i pose og sekk!
Finn din favoritt
Roser kan ha mange ulike vokseformer. Noen liker å krype langs bakken, andre får mer buskete form, og noen blir lange og kan klatre i trær. Her er noen av de vanligste typene:
Buskroser: Disse plantene er store og fyldige, og er ideelle som hekk eller solitærplante.
Markdekkende roser: Dette er roser som danner lave tuer og er fine å bruke til å dekke bakken rundt eller under andre større planter.
Klatreroser: Klatrerosene har torner som gjør at de kan holde seg fast i trær eller langs gjerder, pergolaer eller vegger.
Rambler: Rambler-roser har mykere grener enn klatreroser, og kalles også slyngroser, siden de slynger seg rundt grener og kan vokse mange meter f.eks.opp i et tre. Mange av dem er uten torner, og må kanskje ha litt hjelp med oppbinding. Ramblerne er som regel engangsblomstrende.
Klaseroser: Disse rosene blomster samlet i klaser og gir en frodig effekt.
Stilkroser: Denne typen rose har lange stilker med én blomst på toppen. Disse rosene er perfekte til snitt.
En hvit rambler som på bare to år har vokst seg stor og fin. Den blomstrer kun én gang hver sommer, men til gjengjeld holder blomstene en hel måned. Og den får fine små, orange nyper som blir mat for fuglene om vinteren. Hver høst binder jeg opp nye skudd og former den som jeg vil ha den.
Planting av roser
Riktig planting er avgjørende for sunne og vakre roser. Slik gjør du det:
Velg riktig tidspunkt: Plant om våren eller høsten når jorden er fuktig og temperaturen mild. Av og til kan du finne flotte roser på salg om høsten.
Grav dypt: Lag et stort hull, omtrent dobbelt så stort som potten rosen har stått i, og plant så dypt at podestedet er minst 5–10 cm under jordoverflaten. Dette beskytter mot frost og gjør sjanser for villskudd fra rotstokken mindre.
Bruk god jord: Roser elsker humusrik jord, men kan gjerne stå i leirholdig jord, fordi det gir masse fuktighet. Bland inn litt organisk materiale, f.eks. kugjødselkompost som både gir en god struktur til jorden, og masse næring. Ha også en god dose kugjøselkompost på toppen når du har plantet ferdig.
Plasser rosen riktig: Velg et sted med dyp jord og mye sollys. Roser liker også varme. Sett gjerne rosen inntil en levegg eller en steinmur, som gir beskyttelse og varme, men ikke alt for tett inntil husveggen, for da blir det lett for tørt.
Her et eksempel på en stilkrose, èn enkelt blomst med perfekt form.
Gjødsling og vanning
Roser er næringskrevende og elsker fuktighet:
Gjødsling: Gi rosene organisk gjødsel tidlig på våren og etter første blomstring. Jeg pleier å legge på minst 10 cm ku- eller hestegjødselkompost om våren. Så supplerer jeg med hønsegjødsel (pellets) i slutten av juni. Det gir god og langsiktig næring.
Vanning: Sørg for at jorden holdes jevnt fuktig, spesielt når rosen er nyplantet, og vann gjerne også i tørre perioder. Bruk helst regnvann, det er det beste rosene vet. Vann godt og dypt når du først vanner. Da oppmuntres røttene til å vokse nedover.
Også insektene liker roser. Bruk derfor alltid naturlig gjødsel og unngå kjemiske sprøytemidler. Får du lus på roseknoppene, ta på deg en hagehanske og knus dem forsiktig med fingrene, eller finn frem hageslangen og sprut så hardt du tør. Marihønene kan ellers også hjelpe til med å fange lus.
Beskjæring
Roser trenger beskjæring for å blomstre godt. Noen sier du skal få naboen til å beskjære rosene for deg, som betyr at du godt kan ta litt mer enn du egentlig har lyst til. Det kan være vanskelig, men roser tåler godt en real klipp.
De eneste rosene du ikke nødvendigvis skal klippe er ramblere og klatreroser. De kan du bare fornye en gang i blant ved å ta bort de eldste grenene, helt nede ved jorden.
Når: Beskjær om våren når bjørka har fått "museører" – små blader som signaliserer at frosten er over.
Hvordan: Klipp rett over en knopp som peker den veien du vil at grenen skal vokse. Kuttet skal være skrått, slik at regnvannet renner av. Bruk en god, skarp sekatør.
Remonterende roser: Fortsett å beskjære de remonterende rosene gjennom sesongen. Knip eller klipp av selve blomsten, og når det ikke er flere igjen på den enkelte grenen, klipp et par, tre bladpar tilbake til et skudd som ser friskt og fint ut. Da vil rosen fortsette å produsere blomster, i stedet for å bruke energi på å lage nyper av de visne blomsterstandene.
Samplanting
Roser kan gjerne plantes sammen med andre planter. Kombiner farger du liker, og bruk planter som ikke konkurrerer ut rosen.
Løkplanter: Påskeliljer, tulipaner og andre mindre løkvekster som snøklokker og scilla gir tidlig farge før rosene blomstrer.
Markdekkere: Stauder som lavendel og kattemynte holder ugress nede og gir kontrast til rosenes blader.
Andre stauder: Du kan også samplante roser med større stauder, men sørg da for at de ikke kommer for tett på og stjeler næringenen fra rosen.
Urter: Gressløk og hvitløk kan bidra til å holde skadedyr unna og gir en fin kontrast gjennom sommeren.
Roser, pioner og andre stauder i skjønn forening, her fra min gamle hage. Den ferskenfargede rosen er sorten "Alchymist" som selges i de fleste hagesentre.
Beskyttelse mot kulde
Her i Norge kan vintrene være kalde. Jeg har flere ganger blitt fristet av vakre roser som har holdt en sesong eller to, men som egentlig ikke er hardføre nok for min sone (H3). Det finnes dog noen triks for å forberede rosene best mulig for vinteren:
Legg et lag med løv, halm eller kompost rundt bunnen av planten for å beskytte mot kulde. Mulching hjelper også til å holde på fuktigheten i jorden.
Pakk inn de sarteste sortene i sekkestrie. Jeg pleier å knyte strien fast på et stativ av blomsterpinner, slik at tung snø holdes litt på avstand fra skjøre grener.
En vakker dyprød buskrose med blader som fløyel, som dessverre forsvant en hard vinter.
Stiklinger av roser
Formering av roser ved hjelp av stiklinger er en enkel og kostnadseffektiv metode for å skape nye roseplanter.
Den beste tiden for å ta rosestiklinger er i august. På dette tidspunktet har de nye skuddene oppnådd tilstrekkelig lengde og styrke til å danne røtter. Bruk en frisk gren fra årets vekst. Skuddet skal være halvmodent – det vil si at det har begynt å bli treaktig, men fortsatt er fleksibelt. Unngå alltid grener med blomster når du skal ta stiklinger.
Klipp en 8–10 cm lang bit av grenen, rett under et blad/node. Dette er området hvor røttene lettest dannes. Ta bort de nederste bladene på stiklingen slik at ingen av bladene kommer i kontakt med jorden. La det være noen få blader igjen på den delen av grenen som stikker opp fra jorden. For mange blader vil gjøre at stiklingen mister for mye fuktighet.
Bruk en næringsfattig, lett og sandblandet jordblanding, eller kjøp en pose såjord som er garantert sykdomsfri. Plant stiklingen og vann godt. Hold jorden jenvt fuktig, enten ved å vanne, eller ved å sette en gjennomsiktig plastpose over potten og stiklingen. Sett den et lyst sted, men unngå direkte sollys, spesielt hvis du setter den inni en plastpose. På sommerstid kan det nemlig bli alt for varmt og den lille stiklingen kan bli kokt!
Etter 4–6 uker vil stiklingen ha utviklet røtter, og du vil se nye bladskudd. Da kan den pottes om i næringsrik jord. La stiklingen stå gjennom vinteren slik at den får vokst seg sterk før du planter ut. Hvis du har et oppvarmet drivhus kan plantene med fordel få stå der over vinteren. Vent med utplanting i hagen til etter at faren for frost er over.
Duften kommer dessverre ikke med på bildet.
Svartelistede roser i Norge
Ikke alle roser er ønsket i norske hager. Noen sorter er svartelistet fordi de kan spre seg ukontrollert og true den lokale floraen. Et eksempel på dette er Rynkerosen (Rosa rugosa), som tidligere var populær i hager og parker, men som nå regnes som en fremmed art med høy risiko for å skade det norske plante- og dyrelivet. Spesielt i kystområder kan den lett overtar sanddyner og andre sårbare økosystemer.
Et siste tips til den rosegale
Noen hagesentre spesialiserer seg på roser. Bor du på i Oslo-området eller Østfold, anbefaler jeg en tur innom Roseexperten som holder til på Lundeby gartneri på Råde. Der finner du flere hundre sorter, og det er det fort gjort å kjøpe med seg én for mye!
Er du nybegynner anbefaler jeg å velge en hardfør og sykdomsresistent sort som tåler kulde, som for eksempel "Flammentanz" som vist på bildet.
Med riktig valg av sorter, godt stell og en dose tålmodighet kan alle få til roser, uansett erfaring. Utforsk mangfoldet, prøv deg frem, og finn dine favoritter. Lykke til!
Alle bilder: Camillas hage
Comentários