Egendyrkede grønnsaker i kasse

Egendyrkede grønnsaker er noe av det beste som finnes! Ikke er det spesielt vanskelig å få til heller.

Denne artikkelen handler i hovedsak om å komme gang med å dyrke de vanligste og enkleste grønnsakene.

Det er mange muligheter for å dyrke egne grønnsaker, både med og uten hage. Du kan dyrke i kasse eller på friland i hagen. Har du ikke hage kan du dyrke grønnsaker på en balkong også. Har du hverken hage eller balkong er det også mulig å dyrke f.eks. agurker, tomater, chili og andre varmeelskende grønnsaksplanter inne i vinduskarmen. Du må bare sørge for nok næringsrik jord, jevnlig gjødsling og vanning.

Fordeler ved å dyrke i kasse

Å dyrke i kasse gir mange fordeler. Du kan bygge opp god, dyp og næringsrik jord som gjør at du kan plante ganske tett.

Jorden i en opphøyet kasse vil dessuten varmes raskere om våren enn jorden på bakken gjør. Det er fordi solen også varmer opp sidene på kassen, noe som betyr at du kan starte tidligere om våren.

Dessuten slipper då å tråkke på jorden, og du behøver heller ikke å bøye deg så langt ned.

En annen fordel med en opphøyd kasse er at hunder og barn løper rundt i stedet for gjennom grønnsakshagen. Men for å unngå at kassen skal bli en kattetoalett bør du legge på en jordbærduk frem til vekstene dekker jorden. Eller du kan legge et armeringsnett eller plassere steiner og gamle blomsterpotter på strategiske steder slik at det blir mindre åpen jord.

Den eneste bakdelen ved å dyrke i opphøyde kasser er at du i tørre perioder må vanne mer i en kasse enn du må på friland.

Plassering, høyder og underlag

Sett grønsakskassen din på en solrik plass. Grønnsaker trenger mye lys!

Husk at en grønnsakskasse skal være uten bunn slik at overflødig regnvann kan renne ut.

Mange sverger til pallekarmer som er billige og enkle å sette sammen. Pallekarmene måler 120x80 cm som er en veldig passelig størrelse. Bakdelen med pallekarmene er at de ikke er behandlet og etter hvert vil råtne opp. For å unngå dette kan du f.eks. male eller beise dem, eller kle innsiden med et vannavstøtende materiale.

Er det god jord der du skal sette kassen trenger du bare én pallekarm i høyden. Er det ikke så god jord kan du sette to pallekarmer oppå hverandre og fylle på mer jord. Grønnsaker trenger sjelden mer enn 40 cm i høyden, som tilsvarer 2 pallekarmer.

Flere kasser på rad eller i fine formasjoner kan til sammen danne en stor grønnsakshage med mange ulike grønnsaker. Pallekarmene kan settes sammen på flere måter enn bare den ordinære rektangelet, har du flere sider kan du både lage kvadrater og flerkantede former.

Hvis du setter kassen på et tett underlag, f.eks. asfalt eller betong, så legg en barkduk i bunnen og godt opp over sidene slik at jorden ikke renner ut. Fyll på med kvister, greiner og grus i bunnen slik at du får god drenering.

Det er også mulig å sette kassen rett på gresset. De gangene jeg har gjort det, har jeg lagt et tykt lag med aviser i bunnen før jeg har fylt opp med forskjellig organisk materiale, kompost og jord. På den måten stoppes gresset fra å gro igjennom og ta over for grønnsakene. Etter en sesong er gresset omdannet til næringsrik jord. Men et tips er å uansett grave vekk 5-10 cm av gresset akkurat der kanten på kassen møter jorden, og videre ut på utsiden av kassen, som en renne rundt. Da slipper du å gå med kantklipper helt inntil kassen, og du slipper at gresset etter hvert finner veien inn i kassen.

Mange liker å ha grus, bark, steinmel, heller eller lignende mellom kassene for å stramme opp uttrykket. Da slipper man dessuten å klippe gresset mellom.

Årets prosjekt 2021

Jeg pleier å snekre grønnsakskassene mine selv. Da får jeg litt mer størrelse på kassen og kan tilpasse den til det stedet den skal stå. En slik kasse kan gjerne snekres av gamle planker eller rester fra et annet byggeprosjekt.

Årets prosjekt var én enkel, ganske stor, rektangulær kasse på 1 x 3 m. Jeg anbefaler max bredde på 1,5 m slik at du kan nå inn til midten fra begge kanter.

Konseptet er enkelt og greit fire hjørnestolper og plank på utsiden. Siden min kasse var ganske stor forsterket jeg med flere stolper på midten. Jeg brukte ikke vinkeljern, men skrudde bare sideplankene direkte inn i hjørnestolpene.

En annen og enda enklere metode er å slå ned fire stolper i jorden og så skru fast sidebordene på stedet. Siden jeg er nyinnflyttet og ikke helt har planen for hagen klar, lot jeg kassen ligge løst oppå jorden. Da kan jeg lett flytte den til et nytt sted hvis det blir behov for det.

Jord til kassen

Noen bruker sandwich-prinsippet når de anlegger en grønnsakskasse eller et høybed/dypbed. En sandwich består av lag på lag av greiner, gress, avklipp fra hagen, gjødsel, kompost, sand - man tager hva man haver - og til slutt et lag med matjord på toppen. Etter hvert som grønnsakene vokser, komposteres alt det organiske materialet nedover i kassen, og grønnsakene kan nyttiggjøre seg all den gode næringen.

Legg de oppklippede grenene nederst. Gi dem gjerne en runde i kompostkvernen først. Har du ikke tilgang på en kompostkvern så klipp grenene opp i passe stykker. Det viktigste er at det er noe i bunnen som gir litt luft og som komposteres sakte. De oppklipte grenene fungerer dessuten som et isolerende lag som gjør at varmen kommer tidligere om våren og holder seg lengre om høsten.

Har du en venn som er bonde så legg et lag hestemøkk i det nederste laget, oppå grenene. Er hestemøkken fersk så vil den generere masse varme, den vil "brenne". Dette er helt supert dersom du vil starte ekstra tidlig om våren. Brenningen vil gi varme nedenfra mens det fortsatt er kjølig i luften, og dekker du i tillegg til på toppen med f.eks. en jordbærduk, får grønnsakshagen en pangstart. Er hestemøkken helt fersk bør du bygge med såpass mye annet oppå at grønnsakene ikke kommer i direkte kontakt med den sterke gjødselen. Ingen planter liker helt fersk gjødsel rett på røttene.

Er det god jord og meitemark der du skal ha kassen kan du grave ut noe av denne jorden før du plasserer kassen. Hvis det er gress kan du ev grave opp torven, riste av jorden og legge til siden, før du legger tilbake gresstorven, opp ned.

Øverst legger du så et tykt lag kompostjord. Har du din egen kompostbinge kan du bruke jorden derfra. Eller du kan kjøpe et lass på gjenbruksstasjonen. Det er billigere, og mye mer miljøvennlig enn å kjøpe plastsekker på hagesenteret. Og så kan du ev også blande inn jorden med meitemark som var der fra før.

Hva skal du dyrke? Tips for nybegynnere

Poteter

Å dyrke poteter er superenkelt og dessuten bra for jorden. Potetene tar en del plass. Til gjengjeld får du økologiske kortreiste poteter til middag. Poteter fra konvensjonelt landbruk er visstnok av de mest sprøytede grønnsakene vi kjøper i butikken.

Settepoteter kjøper du på et hagesenter / gartneri. Ikke bruk matpoteter fra butikken. Selv om de er gode å spise kan de bære på sykdom. De du kjøper på hagesenteret er garantert friske.

Potetene bør forspires før de plantes ut. Det gjør dem mer motstandsdyktige mot sykdom og gir dem et lite forsprang i bedet når du planter dem ut. Legg potetene i en flat kasse eller en eggekartong slik at de ligger lyst og med litt avstand. Se etter de små "øynene" på poteten. Det er her spirene, eller groene som de også kalles, etter hvert vil komme. Legg poteten slik at øynene vender oppover og de får plass til å utvikle spirene sine.

Sett kassen eller eggekartongen i en nordvendt vinduskarm, ikke for varmt. 15-18 grader er fint. Groene skal bli korte og tykke og grønne. Når de er ca 1/2 - 1 cm kan potetene plantes ut. Hvis groene er lange og lyse har potetene stått for mørkt og for lenge. Lange lyse groer knekker lett.

Beregn ca. 4-6 uker fra du legger potetene til spiring til du skal plante ut. Utplanting bør skje en gang mellom 1.mai og St.hans hvis du bor på Østlandet. Det betyr at du bør legge potetene til forspiring en gang mellom 15.mars og 1.mai alt ettersom hvor tidlig du vil i gang (og om du tar sjansen på at frosten er over 1.mai..).

Settepotetene skal ca 10 cm ned i jorden. Lag en god renne der du skal sette potetene slik at de blir liggende i en liten "dal". Hver potet bør settes med 30-50 cm avstand til neste potet, og du bør ha 50 cm mellom rekkene. Husk at hver potet får mange utløpere. Jo mindre plass jo færre poteter får du. De sene potetene trenger mer avstand enn tidligpotetene.

Når skuddene har blitt ca 20 cm er det tid for å hyppe. Det gjøres ved å dra jorden mellom potetplantene opp rundt stilkene slik at hver plante bare stikker noen cm over jorden. Har du på forhånd plantet potetene i en renne/"dal", ligger det klart for dette. Du kan også tilføre ny jord, f.eks. fra kompostbingen. Grunnen til at det er viktig å hyppe ny jord rundt planten er at de små potetskuddene ikke må ligge for grunt. Da kan potetene nemlig få sol på seg og bli grønne. Grønne poteter er giftige og skal kastes. Når du hypper jord opp rundt stilkene dannes dessuten flere poteter, og det er jo bra!

Poteter kan også brukes som en måte å omgjøre gressplen til bed, med eller uten kasse. Legg ut et lag med avispapir, legg settepotetene oppå, og legg jord oppå der igjen.

Du bør ha en viss mengde jord for at potetene skal vokse seg store. Og huske å hyppe eller tilføre mer jord underveis.

Tanten min har testet potetdyrking kun med tang som jord. Jeg har ikke prøvd selv, men det høres virkelig ganske spennende ut; aviser oppå gresset, poteter og så masse tang oppå, ca 20 cm høyt. Potetene kunne høstes uten graving og ferdig "vasket". I følge tante fikk hun en veldig god avling.

Hvis du ikke har hage så kan du faktisk også dyrke poteter i en bøtte. Den bør være minimum 30 cm dyp og ha hull for drenering i bunnen. Bruk god jord og sett bøtten et lunt sted.

Et par uker etter at potetene har blomstret er det tid for å høste. Bruk et greip når du skal grave opp potetene, ikke en spade. På den måten skader du knollene minst mulig. Potetene lagres mørkt og kjølig. De har det best hvis de får beholde litt jord på seg så vent med å vaske dem til de skal brukes (hvis ikke du prøver tang-varianten, da).

Jordskokk

Jordskokk er en liten knoll som i løpet av en sesong gir en hel "skokk" med nye knoller. Jordskokk kan brukes i supper, den kan bakes eller man kan lage f.eks. chips.

Knollen kan plantes både om høsten og tidlig om våren. Etter hvert kommer en liten litt hårete bladformet spire, og så en høy blomsterstengel. Planten kan bli over 2 meter høy og den får vakre gule blomster som kan minne om små solsikker. Jordskokk fungerer derfor også i blomsterbedet. Men obs obs, en enkelt jordskokk vil i løpet av et par sesonger få veldig mange barn, og den kan etter få år ta helt over et bed.

Jordskokken graves opp om høsten. Etter at den er gravd opp holder den seg ikke så veldig lenge, så grav opp litt og litt etter hvert som du skal bruke den.

Jordskokk kan overvintre i jorden og være klar for å lage nye planter året etter. Ofte holder det at du glemmer igjen et par biter av en knoll og så er du gang igjen året etter.

Jordskokk trenger mye næring, og bør derfor bytte voksested etter noen år.

Grønnsaker fra frø

Opp gjennom årene har jeg dyrket mange ulike grønnsaker fra frø. Det har stort sett gått bra. Salat, reddiker, rødbeter, squash og grønnkål slår (nesten) aldri feil. Gulrøtter og pastinakk og er også ganske enkelt.

Jeg foretrekker å kjøpe økologiske frø for en helt giftfri avling, og et bærekraftig og godt miljø for insekter (og de som skal spise grønnsakene). Ellers er det med grønnsaksdyrking som med alt annet hagebruk; god jord og jevnlig vanning er alfa omega.

Jo mindre jord du har, jo viktigere er det å gjødsle jevnlig. Kugjødselkompost, tang, benmel og aske er naturlige gode næringskilder når du dyrker rotgrønnsaker. Ikke gi for mye nitrogen. Det fremmer bladveksten på bekostning av roten.

Du kan lese mer om gjødsling her: https://www.camillashage.no/post/lag-din-egen-naturlige-gjødsel

Ruccola

Ruccola er noe av det enkleste å få til og anbefales for nybegynnere. Du kan kjøpe frø både til ettårige (Eruca sativa) og flerårige (Diplotaxis tenuifolia) sorter. Frøene kan sås allerede rett etter at telen har gått.

Hjemmelaget ruccola smaker mye mer enn den du kjøper i butikken synes jeg. Noen få planter er nok til en hel sesong. Bare husk å klippe av blomstene så får du mer bladvekst gjennom hele sesongen, og du slipper at planten sår seg over alt.

Gulrøtter og pastinakk

Gulrøtter og pastinakk skal sås direkte på voksestedet, ca. i april.

Gulrøttene finnes både som sommer-røtter som vokser raskt, og andre som egner seg til vinterlagring. Pastinakk bruker lengre tid på modning og kan høstes langt utover høsten, de smaker nesten enda bedre etter en frostnatt eller to.

Begge disse rotvekstene trenger jord uten for mye småstein eller andre hindringer hvis de skal danne lange fine røtter.

Lag en liten renne i jorden. Vann godt før du sår. Da slipper du å vanne mye etterpå, og du slipper også at frøene flyter av gårde.

Legg frøene med ca 1 cm avstand. Når plantene titter opp kan du begynne å tynne. Pastinakk trenger litt mer plass enn gulrot, ca 5-10 cm avstand slik at røttene kan vokse seg større.

Gulrøtter bør dekkes med jordbærduk for å unngå skadedyr. Jeg legger på duk allerede når jeg sår, og lar duken ligge på lengst mulig. Da unngår jeg de små gulrotfluene som graver seg inn i røttene og legger egg.

Noen mener at fluene kommer i forbindelse med tynning, fordi de da kan kjenne lukten av gulrøttene, og de påstår at dersom du ikke sår for tett og unngår tynning så trenger du heller ikke jordbærduk. Et annet triks er å gjøre plantekassen minimum 30 cm høy. Gulrotfluene kan visstnok ikke fly så høyt. Jeg har med hell kombinert alle disse tre gode rådene; høy plantekasse, lite tynning og jordbærduk, og det fungerer godt.

Når du skal høste gulrøttene, og kanskje lar noen stå igjen, så sørg for å tette igjen hullene etter de du har plukket. Det minsker faren for at gulrotfluene lukter seg frem til de røttene som står igjen.

Pastinakk står gjerne i dyp, men veldrenert jord. Røttene kan sprekke dersom de får for lite vann i vekstperioden eller vannforsyningen svinger fra veldig tørt til vått. Vann derfor jevnlig, og ordentlig. Litt skvetting på toppen av jorden er bare tull. Røttene kan høstes etter hvert som de har vokst seg store. Lar du dem stå gjennom den første frostnatten får de en ekstra god smak. Men de bør ikke fryse flere ganger. Ta dem inn og oppbevar dem tørt og kjølig.

Rødbeter

Rødbeter er også veldig lett å få til. Så frøene i 2 cm dype furer og med minst 1 cm mellom hvert frø, men vent med å så til våren er ordentlig i gang. Sår du for tidlig kan den gå i frø. Etter hvert må du tynne slik at hver bete får plass til å vokse seg stor. De første små bladene som du tynner ut kan du bruke som salat, f.eks. sammen med ruccola. Det smaker kjempegodt. I neste tynne-runde kan de små betene f.eks. smørdampes sammen med bladverket.

De ferdige fruktene kan høstes og lagres mørkt og kjølig. Klipp av bladene ca fem cm over knollen, da holder de best.

Løk

Noen typer løk kan ganske enkelt dyrkes fra frø. Frøene forkultiveres i februar-april, og settes ut på voksestedet når jorden er tørket opp etter vinteren.

Mange typer løk kan også kjøpes som setteløk fra de fleste hagesentre og plantes om høsten, eller i april når jorden har tint. Om høsten har de små kløftene eller løkene blitt til mange nye løk. Enkelt, veldig gøy og godt!

Luftløk er et eksempel på en løk som kommer igjen år etter år. Den skal plantes veldig grunt. Luftløk får høye grønne stengler som kan brukes på samme måte som vårløk, i salater, gryter o.l. Utover sommeren kommer nye løk på toppen av stenglene. Disse kan spises, eller deles med naboer og gode venner for nye avlinger neste år.

Squash

Squash bør forkultiveres, altså sås inne først. Plant ett frø i hver potte, ca 2 cm dypt.

Det holder med et par-tre planter til en husstand, squashplanten er nemlig veldig produktiv, såsant du vanner og mater dem jevnlig. Planter du et par ekstra frø kan du velge de sterkeste plantene, eller du kan gi bort de du ev. får til overs.

Etter 4-6 uker er planten klar for å plantes ut. Det bør være ca 15 grader i jorda før du flytter planten ut. Gi den gjerne litt tid til å akklimatiseres før du setter den på vokseplassen. Det betyr å sette plantene ut, først i skyggen, så gradvis i sol.

Planten vokser seg raskt stor og trenger en god del plass, beregn gjerne 1 m2 pr plante.

Squash har hannblomster og hunnblomster. Hannblomsten har lange stilker og hunnblomsten ser ut som den sitter på toppen av en liten miniatyrsquash. Støv fra hannblomst til hunnblomst setter i gang fruktveksten.

Det kan være lurt å klippe av de første blomstene, slik at planten heller bruker energi på å vokse seg stor enn å lage barn. Når planten har blitt stor vil den da til gjengjeld produsere masse.

Plukk vekk visne blomster så de ikke henger igjen og mugner, det kan ødelegge frukten.

Jeg liker å høste squashen før den blir for stor. Da smaker den best, og plukker du jevnlig stimuleres planten til å produsere nye frukter.

Chili, tomater og agurk i drivhus

Tomater, chili, agurker og aubergine trenger mye varme og kan derfor være vanskelige å få til ute på friland her i Norge. De bør forkultiveres inne og er deretter enklest å få til i drivhus. Har du ikke drivhus kan du prøve deg i vinduskarmen, i en ekstra lun krok i hagen eller på balkongen.

Tomater kan sås fra frø eller kjøpes som små planter på de fleste hagesentrene. Det finnes så utrolig mange sorter, farger og fasonger.

Jeg har flere år hatt tomater i en stor kasse i drivhuset. Etter noen år begynte tomatene å frøså seg selv av gamle tomater som ble liggende igjen om høsten. Hver vår kom en stor mengde små tomatspirer samtidig med varmen i huset. Trikset er altså å la en av dine favorittomater bli liggende i jorden, så ordner naturen resten! Men obs, tomatplantene vokser seg store så ikke plant for tett. La det gjerne være minst en halvmeter mellom hver plante.

Tomatplantene må knipes, det vil si at du tar bort de små skuddene som kommer mellom stammen og sidegreinene. Hvis du ikke kniper vekk disse, vil planten bruke masse energi på å lage nye sidegreiner, i stedet for å vokse videre oppover og lage frukt. Bind opp planten etter hvert som den vokser seg stor. Kniper du sideskuddene vil planten være lettere å få til å vokse oppover og binde opp. Da slipper du at grenene knekker, og det er lettere å holde oversikten over nye sideskudd. Et lurt triks er å bruke en myk, tykk hyssing eller et tau. Legg den ene enden under planten når du planter den, og strekk snoren opp mot et festepunkt lenger opp eller i taket. Etter hvert som planten vokser kan du enkelt sno hovedstammen rundt tauet.

Tomatene kan godt plukkes før de er modne. Da slipper du at de faller ned og blir dårlige. Det er bare å legge dem i vinduskarmen til de har fått farge og er klare for å spises. Dette er også et triks om du har mange grønne tomater som ikke har rukket å modnes før kulda kommer om høsten.

Egendyrkde agurker smaker mye mer enn de du kjøper i butikken. Også her finnes mange ulike typer, fra små stikkete til lange slangeagurker. Agurk kan sås fra frø på samme måten som squash. Begynn inne, men vent med å sette dem ut i drivhuset til det er minimum 12 grader om natten. Det betyr at du ikke må begynne for tidlig inne, for da får du bare en tynn lang skranglete plante når det endelig er blitt varmt nok i drivhuset.

Agurken trenger mye vann og jord og noe å klatre på, resten ordner den selv. Har du ikke en stor nok kasse så sett den rett i en sekk med god jord. Stikk mange små huller i bunnen av posen slik at overflødig vann kan renne ut, og sett den et lunt sted.

Chili klarer seg fint i en krukke på et solfylt sted. Den trenger ganske mye tid hvis du sår den fra frø, så start tidlig, gjerne allerede januar-februar. Det tar ca 2,5 mnd fra planten blomstrer til du har en moden chili. Det er lenge å vente, men utrolig gøy når den endelig er i gang å produsere blomster og frukter. Og den fortsetter gjerne utover høsten. Favorittchilien kan du grave opp om høsten og ta med inn på kjøkkenet. På den måten kan du forlenge sesongen utover vinteren. Noen av mine chili har til og med overvintret og flyttet ut i hagen igjen neste sesong.

Kilder:

"Rett fra jorda", Bella Linde og Lena Granefelt, Iris forlag 2014, ISBN 978-82-93359-01-2

"Dyrking i pallekarm", Eva Rebild, Kappelen Damm Faktum 2015

Det finnes mange gode grupper på Facebook for grønnsaksdyrking. Sjekk f.eks. Tomatprat-gruppa eller Agurkdyrkere, for gode tips og triks!

Alle foto: Camillashage