Drivhusdrømmer

Med et drivhus kan du starte sesongen tidligere og både forkultivere planter fra frø, men også til å dyrke f.eks. tomater, agurker, chili, og andre varmekjære planter som ikke helt tåler norske somre. Det er noe utrolig tilfredsstillende med å dyrke egne ting, og egne agurker smaker dessuten mye bedre enn de du får kjøpt i butikken.

Det finnes utallige varianter av drivhus å få kjøpt; tre, aluminium, plast, glass, rektangulært, rundt, skyvedør, slagdør osv. Eller man kan rett og slett bygge et selv. Her er det mange valg å ta!

Jeg har drømt om drivhus siden vi flyttet til nytt hus for 3 år siden. I min forrige hage hadde jeg et drivhus i plast, et hus som jeg hadde fått overta etter en filmproduksjon. Det ble demontert fra filmsettet og pakket i søppelsekker, og vi overtok det uten monteringsanvisninger. Men det gikk fint, vi satt det opp på et par dager. Fundamenteringen var bare en ramme av impregnert tre med god drenering under. Enkelt og rimelig, og jeg storkoste meg i det drivhuset i mange, mange år.

Min første plan her i nytt hus var egentlig å bygge et drivhus av gamle vinduer. I fjor byttet vi nemlig vinduene i andre etasje, og jeg tenkte at det kunne passe fint å ha et drivhus med samme dimensjoner vinduer som selve huset. 4 store vinduer à 1,5 x 2 m stod i hagen over vinteren. Det var svære, tunge greier, helt umulig å flytte på. Mannen bare ristet på hodet og var ikke særlig ivrig etter å bistå i planleggingen. Han liker at ting ser ordentlig ut, og ikke går i stykker. Han vet dessuten hvor mye hagearbeid betyr for meg. Så han insisterte på at det skulle være et ordentlig hus denne gangen. Ta et med mur, sa han.

Jeg hadde bestemt meg for at drivhuset skulle ligge for enden av den avlange hagen, med åpningen på langsiden, inn mot hagen. Det gjorde søket litt mindre, for de fleste drivhusene har åpningen på kortsiden. Allerede tidlig i mars i fjor begynte annonsene å dukke opp på sosiale medier. 15% rabatt ved kjøp nå! Så da ble valget tatt; det ble et hus i glass og sortlakkert aluminium, med doble slagdører vendt mot hagen og huset.

Forarbeid

Før vi kunne starte å støpe fundament var det en gammel oljetank som måtte opp og bort. Jeg kunne sikkert ha latt den ligge, men hva om man en dag blir pålagt å fjerne disse gamle oljetankene? Og hva med forurensning? Plenen hadde en tydelig bule der tanken lå, og det føltes best å ta den bort når vi uansett skulle bygge og gjøre om denne delen av hagen.

En oljetank må tømmes og vaskes av et sertifisert frima, for så å leveres som spesialavfall. Med andre ord ikke noe man får til selv med spade, hageslange og en vanlig tilhenger.

Oljetanken kommer til syne, iallefall en liten del av den. Tanken skulle vise seg å være på over 6000 liter!

Et sertifisert firma med gravemaskin kom og gjorde "resten" av jobben. Operasjon oljetank forsinket arbeidet litt, men det var godt å få den bort.

Hullet etter tanken er planert ut, og drivhuset levert.

Fundamentering

Siden vi nå hadde et stort hull som måtte fylles med noe, gikk vi for pukk/grus og et helstøpt gulv.

Duk nederst, pukk oppå.

Vi bygde så en forskaling, en ramme for betongen, og vi gikk til innkjøp av isopor og armering. Vi skjønte etter hvert at hvis vi skulle få til dette måtte vi ha minst én sementblander, og vurderte å finne en brukt på Finn. Vi endte med å bestille betongbil. Det var nok en del dyrere enn om vi skulle ha stått der med betongblander selv, men til gjengjeld mye enklere. Og med et sikkert resultat.

Alt klart for støping.

Betong skal tørke sakte, gjerne med et stykke plast over.

Å bygge en mur

Neste steg var å velge materiale for muren. Skulle jeg gå for pussede lecablokker - eller murstein? Gammel murstein - eller ny? Jeg bestemte meg for gamle mustein, og fant ut at muren ville trenge omtrent 400 stein - pluss en håndtverker til både å mure og å pusle sammen huset.

Nede i svingen for enden av veien der jeg bor, holder steinmannen Anders til. Han samler og selger gammel stein; flotte gamle trapper, kantstein, brostein, murstein og mye annet rart. Anders hadde gammel murstein å selge og jeg kjøpte et lass med 200 stein for 10 kroner stykket, som ble supplert med en palle gratis stein fra Finn.

Grunnmur på vei opp.

Hele muren på plass, og med en vakker valmue som pyntet opp byggeplassen.

Det nærmer seg!

Drivhuset har blitt kjempefint og denne våren har jeg har sådd, plantet og det gror som bare det i drivhuset.

Tomat- og agurkplantene som ble sådd inne i februar, har kommet på plass. De er satt i store murerbøtter med hull i bunnen, og med plantebakker under - og mustein imellom, så de ikke blir stående i vann. Georginene er også på vei opp.

Uteplass

Mens jeg ventet på at drivhuset skulle komme på plass, begynte jeg å planlegge og grave ut området foran drivhuset. Planen var en grønnsaks- og frukthage, med litt blomster.

Jeg bestemte meg for å gjøre det ganske stramt og symmetrisk, og lagde et rektangel inndelt i fire grønnsaks- og blomsterbed med hvert sitt frukttre i hjørnene.

Nye bed for grønnsaker og frukt på vei allerede lenge før huset er på plass.

Vinkler og linjer legges opp ved hjelp av teltplugger og hyssing.

En liten hekk ble plantet for å dele av og skjerme.

Huset er på plass, og grønnsakshagen begynner å ta form.

To grønnsakskasser har også kommet på plass denne våren, for bl.a. gulerøtter.

Småplanter tilvennes sollys og uteliv, gradvis. Nå gjenstår det bare å legge stein og lage ordentlige bed foran huset.

Tulipaner mot mur

Skal du skaffe deg drivhus?

Det er mange valg å ta når man skal bygge et drivhus. Her er noen ting det kan være lurt å ta stilling til før du skal i gang.

Glass eller plast, metall eller tre? Et drivhus kan koste fra noen tusenlapper til flere hundre tusen kroner. Tenk gjennom hvor mye estetikk og holdbarhet har å si for deg, og hva du skal bruke drivhuset til. Et drivhus i aluminium og plast fungerer like godt som et i glass, i alle fall hvis det er dyrking du skal drive med. Kanskje varer det i glass enda lenger, men har du et i plast trenger du ikke være redd for fotballer eller andre flygende objekter.

Et reisverk av tre krever mer vedlikehold enn metall. Skal du bygge selv så husk at gamle vinduer må vedlikeholdes på en annen måte enn et nytt hus med glass i pulverlakkert metallramme. Kanskje må rutene kittes om, skrapes og males. Stilen og materialene du velger bør stå i stil med hvor mye tid og krefter du vil legge ned i vedlikehold.

Plassering. Tenk nøye gjennom plasseringen av huset og hvor det er mest funksjonelt å ha inngangen. Tenk også på hva som finnes rundt drivhuset slik at du har plass å gjøre det koselig rundt huset. Kanskje kan du lage noen fine siktlinjer, og få plasseringen av drivhuset til å henge sammen med selve bolighuset? Kanskje skal du ha en sitteplass på utsiden av huset? Det er også lurt å huske på at huset bør vaskes hver vår, og da er det praktisk å kunne går rundt huset på alle kanter. En meter klaring alle veier kan være lurt så du kommer til med både hageslange og vaskekost.

Lufting. Vinduer som kan åpnes er viktig, for et drivhus kan bli veldig varmt og fuktig om sommeren. De fleste drivhus kan kjøpes med automatiske vindusåpnere som ekstrautstyr. Du klarer deg fint uten, så lenge du følger litt med gjennom sommeren (eller lar dørene og vinduene stå åpne når det er sommer), men det er veldig praktisk med automatiske åpnere. Det er ikke så avansert som det kanskje høres ut, vinduene åpnes ved hjelp av en patron fylt med olje som utvider seg i varmen. Ventiler i muren er også å anbefale, slik at luften kan sirkulere godt og du kan unngå mugg og sykdom.

Vann. Et drivhus trenger ikke vann inn og ut, men det er klart, det er jo utrolig deilig å ha tilgang på vann og avløp. Da kan du skylle av ting og enkelt vanne det du har sådd og plantet. En frostsikker løsning for vann krever litt planlegging. Men det er jo også mulig å koble på hageslangen og sette en bøtte under vasken (og da kan du spare oveskuddsvannet og bruke det til å vanne med).

Strøm. Strøm inn gir mulighet til å varme opp drivhuset med noen grader gjennom kalde vårnetter. Det kan være praktisk hvis du har satt ut tomatplantene og temperaturen plutselig faller kraftig. Men å holde et drivhus på plussiden gjennom vinteren her i kalde Norge er ikke enkelt, og med dyr strøm kan det bli en stor kostnad. Jeg prøvde i vinter, men med 20 minus i mange uker var det bare å glemme. Alt frøs.

Fundamentering. God fundamentering er viktig, for å unngå bevegelser ved temperaturendringer, og så huset ikke blåser av gårde. Velger du et hus med mur må du virkelig vite hva du holder på med, eller aller helst få hjelp av fagfolk. Muren bør passe eksakt til huset.

Gulv. Som underlag/gulv kan du bruke alt fra naturlige materialer som jord, grus, flis og steinheller, til betong, murstein, eller en platting av plank.

Det er viktig å huske at et helstøpt gulv gjør at alt som skal plantes i drivhuset må stå i kasser, krukker eller kar, og med fat under så det ikke blir søl på gulvet. Det samme gjelder om du bygger huset oppå en platting av tre. Det kan derfor være fint å planlegge inn en eller flere innebyggede plantekasser som har kontakt med jorden under. Det gjør vanning og drenering enklere, og gir dessuten meitemark og liv i jorda. Husk at med en treplatting under får du mye naturlig lufting, men også mer kulde inn om våren.

Et sluk i gulvet (hvis du støper underlaget) er lurt. Da renner vannet lett unna når du vasker huset. Den observante leser oppdaget kanskje at det ikke var lagt opp til sluk i gulvet når vi støpte plattingen. Det har jeg angret på i etterkant, for det blir både vannsøl og skitt på gulvet i et drifhus. I løpet av det første året har vi derfor lagt inn et avløp ved å fjerne en stein nederst i muren, slik at gulvet enkelt kan spyles. Det er ikke en ideell løsning, men det fungerer ok.

Innredning. Mange hage- og interiørblader har bilder av romantiske glasshus med spisebord, teppe på gulvet og kandelabre i taket. Det ser jo riktig fint ut, men hvor ofte er det egentlig aktuelt å sitte og spise i et drivhus? Det blir jo både varmt og fuktig der inne.. En lenestol og et lite bord kan det derimot kanskje være fint å ha, for en kopp te om våren eller høsten når det er kaldt utenfor, eller for å ta seg en hvil mellom slagene.

Ellers er en arbeidsbenk eller et bord et must; du vil trenge steder å plante om og å sette fra deg små frøplanter. En hylle kan også være praktisk, både til småplanter og til tomme krukker, frø, redskaper og annet småtteri. En stor bøtte eller kasse med jord kan også være praktisk å ha, så du slipper å gå ut i komposten hver gang du trenger jord.

Skal du dyrke tomater, agurk og andre varmeelskende, sultne planter, så trenger du enten en innebygd plantekasse/kar eller plass til å sette inn store krukker/bøtter. Skulle jeg bygd drivhus om igjen ville jeg ha latt noe jord stå åpen med en innebygget, større plantekasse. På den måten ville jorden og plantene få naturlig kontakt med jorden under, med mark og jordliv, og avløpet ville vært naturlig ned i bakken. Med plast- eller leirkrukker vil det alltid bli en probmelatikk med overvanning og ofte også søl ut på gulvet.

Planlegging. Er du vant til å mure og snekre, eller skal du ha et enkelt hus som ikke trenger fundament, så får du det nok til selv, på noen dager. Men skal du gjøre masse grunnarbeid, og støpe og mure som jeg skulle, så er det lurt å planlegge godt, og kanskje få hjelp av fagfolk.

En temperaturmåler anbefales! Her kan jeg se både laveste temperatur i natt, nåværende temperatur og høyeste hittil i dag. Det blir fort varmt i et drivhus!

Alle foto er fra Camillas hage.