Blomsterbed i en skrent

Å plante i en skrent kan by på utfordringer. Noen planter liker dreneringen en skrent naturlig gir, mens for andre blir det for skrått; de mister fotfestet, havner på skrå eller deiser over ende.

Jeg har grublet på hvordan dette skulle bli i min nye hage. Noe av det første jeg gjorde var nemlig å fjerne gresset foran terrassen og anlegge et staudebed med forskjellige planter.

Staudebedet har etter hvert fått både pioner, roser, liljer og ulike stauder. I år med sterk konkurranse fra en stor pakke sommerblomster/engblomster.

Bildet over er tatt i juli, da sommerblomstene var i ferd med å ta helt over. Det ser jo ganske flott ut, men alt er litt på skrå, som om det er på vei nedover skrenten..

Det er ikke noe gøy når planter som ellers klarer seg fint, må støttes opp for ikke å falle. Etter den første sommeren var det derfor tid for oppsummering; noe måtte helt klart gjøres.

Idéen var å bygge terrasser slik at jorden kunne planeres ut, om ikke vannrett så iallfall rettere enn før. Planen var en kant nederst og en terrasse omtrent på midten. Jeg kunne selvfølgelig ha bygget en solid mur nederst, men det ville kreve en helt annen operasjon. Med andre store kostbare husprosjekter på vei, måtte det gjøres rimelig.

Man kan bruke både stein, treverk og ulike metallkanter for å bygge terrasser. Jeg er ekstra glad i stein og ble derfor veldig glad da jeg kom over et parti med gamle, store, skifer-takstein på Finn. Steinene målte 40 cm i høyden og 25 cm i bredden. 70 stk levert på døra for bare kr. 800. De var utrolig fine. Tenk at folk lagde sånne for hånd i gamle dager.

Når høsten kom og de fleste sommerblomstene var ryddet vekk, satte jeg i gang.

Det første jeg gjorde var å legge ut steinen for å se hvor mye jeg egentlig hadde. Jeg la dem med litt overlapp, omtrent slik jeg så for meg at de skulle stå i bedene.

Neste utfordring var hvordan jeg skulle feste dem. Å støpe dem fast var ikke et alternativ, selv om det sikkert hadde vært mer solid. Jeg liker å ha muligheten til å kunne endre på ting, i alle fall til jeg er helt sikker. Jeg hadde heller ikke lyst å ødelegge de fine gamle steinene ved å feste dem i betong. Spørsmålet ble da i stedet hvor dypt ned i jorden jeg måtte sette dem for å unngå at de skulle rase ut i løpet av vinteren. Jeg endte med å grave dem ca 20 cm ned.

Jorden ble tråkket godt ned på nedsiden og jeg la ekstra med småstein for drenering på innsiden. Formen på de små terrassene ble laget etter innfallsmetoden, ettersom hva som fantes av planter og behov og hvor bratt terrenget var.

Jeg benyttet også anledningen til å flytte på en del av plantene som stod "feil". Rosene nederst ved kanten av trappen stod f.eks. alt for tett inntil andre stauder. Staudene ble flyttet, og rosene fikk mer plass og mer jord oppover beina. Forhåpentlig vokser de seg enda større neste sommer. Pionene fikk også stå i fred, men i samme plantehøyde som før.

Samtidig med all gravingen og ommøbleringen benyttet jeg anledningen til å fylle på med mer løk. I oktober er det halv pris på hagesentrene; 10 for prisen av 5, hvem kan vel motstå slikt?

Steinene ble lagt litt på skrå innover mot jorden. På den måten holder de forhåpentligvis balansen gjennom vinteren når jorden blir våt og tung.

Helt til slutt ble det fylt på en god dose steinmel mellom plenen og nederste rad med stein, så slipper jeg kantklipper.

Ferdig! Høstbedet i spektakulær solnedgang.

..og sånn ser det ut sommeren etter:

Og slik så det ut for tre år siden: