Beskjæring av busker og frukttrær

Beskjæring av busker og trær i hagen er ikke så vanskelig som mange tror, men det krever litt mot og trening. I denne artikkelen gir jeg deg noen tips på veien.

Hvorfor beskjære

Hvis et tre får vokse fritt er det fullt ut i stand til å finne sin form på egen hånd. Det strekker seg etter lyset og greinene vokser til der det er plass. Store, gamle trær er noe av det flotteste som finnes synes jeg og de skal ikke klippes annet enn om det finnes døde grener som kan falle ned.

Et frukttre, derimot, bør beskjæres jevnlig så det ikke blir for høyt. Det skal være lett å nå opp til frukten, ev på en lav stige. Frukttrær bør dessuten beskjæres slik at luft og lys kommer til stammen og frukten. På den måten unngår du fukt og mose på stammen og frukten får sol.

Bærbusker og prydbusker bør også klippes jevnlig. Hvis ikke vil busken etter hvert bare bli et villniss med grener på kryss og tvers som i verste fall gnisser inntil hverandre. Da ødelegges barken og sykdom kan oppstå.

Også en busk trenger å få inn luft og lys. En busk trenger dessuten å fornyes innimellom, det betyr å klippe bort de eldste, slitne grenene og la nye få slippe til. Da blomstrer busken bedre, og bærer mer frukt.

Hvordan beskjære

Ulike trær og busker har en naturlig vokseform som kan være grei å forholde seg til; noen vokser oppover og blir høye, andre vokser mer i bredden osv. Det må du selvfølgelig ta hensyn til. Men når det er sagt kan et tre eller en busk klippes og formes i nær sagt hvilken fasong du ønsker.

Når du skal beskjære må du bestemme deg for hva du ønsker å få ut av planten. Tenk form og funksjon!

Den enkleste tommelfingerregelen er at greiner som går innover skal vekk. Det samme gjelder grener som krysser eller ligger inntil hverandre. Er det flere greiner som konkurrerer om plassen eller lyset, så ta bort den grenen du trenger minst. Ta hele tiden noen skritt tilbake og se på formen på treet eller busken.

Grener som går horisontalt er enklere å høste og setter mer frukt enn de som går rett oppover. Det betyr at du bør jobbe for å få en grunnstruktur der hovedgrenene går utover og der sidegrenene er i en slags balanse på hver side av treet. Da er det også mindre sjans for at det en dag velter over ende.

Bildet under er fra min gamle hage. Dette gamle epletreet var både vakkert, enkelt å høste og fint å klatre i. Her har det vært noen som helt fra starten har visst hvordan de skulle beskjære!

Det er utrolig fint å kunne dekke et langbord under et slikt tre en deilig sommerdag. Treet fungerer som en levende parasoll som lyset i blant får slippe igjennom.

Når man kjøper et nytt tre er det allerede beskåret på planteskolen. Jeg pleier å lete etter et tre som har god balanse, og gjerne også en parasollform hvis det er et frukttre som skal stå fritt.

Men ofte, som i min nye hage, kommer man til et vel etablert epletre med en form som ikke ligner parasoll i det hele tatt. Da må man bare gjøre det beste ut av det; ta noen skritt unna, se treet fra alle vinkler, starte med det som opplagt er feil og gradvis finne formen.

Som hovedregel skal du vente i allefall et år med å beskjære et nyinnkjøpt tre. La det få etablere seg først. Så, etter hvert som det vokser kan du forsiktig begynne å beskjære. Treet har allerede en grunnform og det er begrenset hvor mye du kan endre på den, men noe kan du gjøre. Spar på de sideskuddene som du vil utvikle til større grener. Og hvis mindre grener peker i feil retning kan du forme eller bøye ned disse mens de ennå er myke, ved hjelp av vekter eller stropper. En vekt kan f.eks. være en plastkanne fylt med vann, eller du kan bruke gamle teltplugger.

Fire muligheter

Når du skal beskjære har du i hovedsak fire muligheter:

• å ta bort hele greinen ved stammen

• å ta bort en grein i en såkalt greinvinkel

• å korte inn en grein, rett over et nytt, friskt skudd

• å ta bort toppskudd
  

Treet er en levende organisme som frakter vann og næring mange meter, fra roten og ut til knopper og skudd som trenger energi. Disse knoppene og skuddene "snakker" med rota, og gir signaler om at "her trengs det næring for å vokse videre".

Derfor skal skal du aldri klippe slik at det står igjen en grenstump som ikke har et frisk skudd eller knopp i enden. Hvis det ikke finnes et slikt skudd vil treet slutte med å transportere vann og næring, sirkulasjonen vil på en måte brytes. Resultatet er at den stumpen som står igjen vil dø, se under:

Såret leges dessuten dårligere og det vil være større fare for at sopp og lignende kan komme inn i grenstumpen og i verste fall vandre videre inn i treet.

Å beskjære store greiner

Når du skal ta bort en stor sidegren etterlater du en større sårflate enn når du klipper av en mindre gren eller kvist. Det er viktig at dette såret leges på en god måte. Trikset er å kutte ganske tett mot stammen, men la den såkalte grenkragen stå igjen.

Grenkragen er den litt tykkere delen av grenen, helt innerst mot stammen. Du ser den som en utbuling både på undersiden og oversiden av grenen, i overgangen mellom gren og stamme. Grenkragen fungerer som en muskel for grenen og denne muskelen vil hjelpe til med å lukke såret etter at grenen er borte. Kutter du for tett inntil stammen tar du vekk denne lukkemekanismen og risikerer at det kommer inn sopp og skadedyr. I verste fall kan det oppstå et hull i treet. Det er kanskje sjarmerende i gamle Pippi Langstrømpe-filmer, men ikke særlig sunt for treet.

Når du skal ta bort hele greinen eller en stor grein i en greinvinkel bør du bruke en grensag. En stor gren kan veie mye, og for å unngå skader på barken/treet kan det være lurt å kutte et snitt under grenen først. Når du så sager fra toppen etterpå unngår du at grenen river med seg barken på undersiden når den faller.

Hvis det er en ekstra stor og tung gren er det sikreste å kutte grenen i to omganger. Legg da det første kuttet et stykke ut fra stammen (fortsatt med et snitt på undersiden). Da tar du bort en del av vekten i det første fallet. Så kan du lage et nytt, siste kutt perfekt perfekt på utsiden av grenkragen til slutt:

Man pleier å si at man ikke skal kunne henge fra seg jakken på en avsaget gren.

Hva kan skje om man beskjærer feil?

Epletreet i min nye hage er et godt eksempel på et tre som er beskåret feil. På bildet under ser man tydelig grenstumpen som står igjen, og hvordan barken etter hvert har blitt ødelagt rundt:

Skadene har forplantet seg videre inn på stammen og videre oppover neste sidegren:

Når treet mister barken, mister det sin naturlige beskyttelse. Resultatet er at selve stammen også dør.

Det samme har skjedd lenger opp på en sidegren, et ganske trist syn:

Dette epletreet skal få stå så lenge det bærer frukt, for det gjør det faktisk fortsatt, tro det eller ei. Men det har nok ikke så mange årene igjen, dessverre. Planen er derfor å gå til innkjøp av et nytt epletre som forhåpentligvis vil rekke å etablere seg før det gamle forsvinner. En hage uten trær er ganske trist. Trær skaper rom, variasjon, og ikke minst, mat til både folk og dyr.

Å beskjære små greiner og kvister

Alle små knopper og skudd på en gren kan bli til nye kvister og grener. Når du klipper bør du derfor se etter disse små skuddene eller "øynene" og velge et skudd som peker i den retningen du ønsker at treet eller busken skal vokse. Så klipper du på skrå noen millimeter over skuddet. Pass alltid på å ikke skade selve skuddet.

Små og mellomstore kvister og grener kan klippes med en skarp sekatør (liten håndsaks) eller en større grensaks. Vær obs hvis du bruker en kraftig grensaks, for hvis grenen er tykk kan barken bli skadet. Det vil særlig kunne skje hvis den ene siden av saksen er "flat" og klemmer mot grenen. Alle slike skader på barken er potensielle innganger for sopp, råte og skadedyr.

Toppskudd

Toppskudd, altså nye skudd som går rett opp (særlig på gamle epletrær) klipper du vekk så nærme stammen som mulig. På eldre epletrær kommer disse gjerne over alt, både på stammen og på grenene. Hvis det står igjen rester av grener etableres ofte nye skudd rundt disse og etter hvert dannes "klumper" av grenstumper og det blir vanskeligere og vanskeligere å komme til. Derfor er det lurt å klippe disse toppskuddene så nærme stammen du kan helt fra start (ikke tenk på greinkragen som beskrevet over).

Venter du for mange år med å ta toppskuddene blir de til tykke grener som er tunge å klippe vekk. Det er altså lurt å ikke utsette jobben for lenge. Men ta dem om høsten! Hvorfor kan du lese mer om under.

Å beskjære busker

En busk bør beskjæres jevnlig, både for foryngelse og for å opprettholde en fin form. Samme metodene gjelder for en busk som et tre, klipp alltid rett på oversiden av et skudd som vender den veien du vil at busken skal vokse.

Der det finnes gamle grener som du ønsker å fornye, klipp helt ned, eller ned til en grenvinkel.

Unngå å klippe bare tuppene. Når man bare beskjærer tuppene stimuleres veksten kun ytterst, mens inne i busken blir grenene etter hvert helt nakne. Det er fordi det ikke kommer noe sollys til. Det er dessuten ikke bra for en busk eller et tre å ha mange grener som krysser og gnisser inntil hverandre, noe som etter hvert skjer om du bare klipper ytterst.

På bildet under ser du jasminen i min mye hage, klippet som en kule, og med masse visne grener inne i busken. Kun ytterst på hver gren var det litt grønt, og blomster. Ikke særlig fint, og heller ikke bra for busken. Vi skulle dessuten panele om huset og busken måtte derfor beskjæres ganske kraftig for å få plass til et stillas.

Hvis du skal klippe en gammel busk som denne bør du begynne med å ta bort eldre grener nede ved bakken. Da stimulerer du til ny vekst nedenfra. Prøv å unngå å la det stå igjen korte stumper. De vil potensielt være en inngang for sykdom.

Ta noen skritt unna, se på busken fra ulike vinkler. Begynn med det mest opplagte, de døde eller syke grenene, de som ligger inntil hverandre eller som peker feil vei. Etter hvert som det kommer til luft, så ser du også den nye formen som oppstår.

Noen ganger, f.eks. hvis det er en busk som har vært neglisjert over mange år eller som er klippet feil, må man gå ordentlig drastisk til verks. Kanskje må du ta bort store deler av busken og "begynne på nytt". Men husk, la alltid noen få grener stå igjen slik at planten kan hente energi til ny vekst gjennom bladene sine. En god tommelfingerregel er å la 1/3 av busken stå igjen. De påfølgende sesongene vil busken antakelig skyte myte. Da er det viktig å følge opp og forme busken på nytt slik at du på nytt unngår en vill, buskete form.

Under ser du sjasminen min etter beskjæring. Det ser kanskje brutalt ut, men se på formen. Alle grenene går nå utover og det kan igjen komme luft og sol inn i busken, og ny frisk vekst. For å ikke ta alt, ble det dessverre også stående noen stumper, det var rett og slett ikke mulig å komme til, uten å ta for mye.

Til våren kommer det forhåpentlig en del nye skudd nedenfra, og da vil jeg ta vekk enda mer av de store gamle grenene og grenrestene, der jeg ikke kom til i første runde.

Det vil nok bli en sparsommelig blomstring det første året, men jeg trøster meg med at etter en sesong eller to vil busken igjen være i full blomst.

Tidspunkt for beskjæring

Beskjæring sen vinter stimulerer til ny vekst. Da er all energien lagret i røttene, klar for ny giv. Det betyr at har du et ungt tre som du ønsker at skal vokse mest mulig så bør du beskjære tidlig om våren.

Beskjæring sensommer kalles for JAS-beskjæring, og er det tidspunktet mange foretrekker. JAS er en forkortelse for Juli-August-September. Det er den sikreste perioden i den forstand at treet eller busken er minst sårbar. Det er flust av grønne blader, været er varmt og det er lite annet som skal skje. Beskjæring i JAS-perioden stimulerer ikke ny vekst på samme måte som hvis du klipper om våren.

Unngå alltid å klippe i blomstringstiden. Da er treet på sitt vakreste og insektene skal få gjøre jobben sin i fred.

Eldre epletrær kan klippes både sen vinter og sensommer. Men siden man sjelden ønsker mye ny tilvekst eller toppskudd på et eldre te, kan det være lurt å utsette den hardeste beskjæringen til ut på sensommeren etter at du har plukket den frukten du skal ha. Det kan dessuten være greit å vite at hvis du klipper veldig hardt kommer det ofte mindre frukt året etter. Det kan derfor være lurt å ikke ta "alt" på én gang, eller hoppe over en sesong hvis du lurer på om du klipper for mye.

Steinfrukter må ikke klippes om våren, men på sensommeren, da de er blødere. Det skyldes at sevjen stiger tidligere på disse plantene, som gjør at de kan "blø" mye sevje hvis du klipper sen vinter/tidlig vår. Det samme gjelder bjørk og lønn. Druestokken skal heller ikke klippes om våren da den også skyter tidlig og vil blø av vårbeskjæring. Det vil si - dette gjelder de tykke, vedaktige grenene på druestokken som altså bør klippes om høsten. De nye skuddene derimot, de som bærer drueklasene, de kan du klippe når som helst etter hvert som de vokser seg lange og fulle av frukt. Og de bør klippes hardt, i alle fall hvis planten har fått den formen og lengden du ønsker. Vent til du ser blomsterknoppene, og klipp slik at det bare er én drueklase pr. sidegren. La det stå igjen et par bladpar på utsiden av blomsterknoppen/drueklasen slik at du ikke klipper for tett inntil frukten. Senere på sommeren kan du ta bort blader og skudd som skygger for frukten. Med sol modnes druene bedre.

Vårblomstrende prydbusker skal klippes rett etter blomstring. Det gjelder for eksempel syrin, sjasmin, forsytia, hyll, spirea, fagerbusk, magnolia, hagehortensia og rododendron. Det er fordi disse plantene setter nye blomsterskudd i løpet av sommeren. Hvis du klipper for sent på sommeren tar du rett og slett bort neste års blomstring. Ikke noe farlig, men litt kjedelig.

Fordeler med JAS-beskjæring

• alle busker og trær tåler JAS-beskjæring, også bløderne.

• JAS-beskjæring er best om du ikke ønsker kraftig tilvekst, toppskudd o.l.

• Om sensommeren er det lettere å se hvilke grener som er døde eller gamle

• JAS-beskjæring fungerer godt for planter som vokser på grensen av sin herdighetssone

Bakdeler med JAS-beskjæring

• Unge trær bør få beholde alle bladene helt til de faller av. Bladene inneholder energi som planten trenger for videre etablering og nye skudd neste sesong

• vårblomstrende busker setter nye blomsterskudd om sommeren. Disse vil bli borte i en JAS-beskjæring, i alle fall hvis du venter helt til august-september

• det kan være vanskelig å se treets form når det har masse blader

• nye skudd kan skades når greiner fulle av blader dras gjennom hverandre og ryddes bort

• luftfuktigheten er høyere om sensommeren/høsten og soppsykdommer spres lettere. Beskjær derfor på en solrik, tørr dag (det gjelder egentlig uansett når på året du beskjærer)

Kilder:

"Beskjæring", Tor Smaaland, Vigbostad & Bjørke forlag, 2020. ISBN 978-82-419-5169-5

"Beskjæring av busker og trær", Johanna Lindholm &Torbjörn Åkesson, Landbruksforlaget 2002. ISBN 82-529-2632-0

Alle foto: Camillas hage