10 tips for deg som er nybegynner

"Learning by doing" er en teori fra pedagogikken og stammer fra en amerikansk pedagog og psykolog ved navn John Dewey. Han mente at den beste formen for læring skjer når du får prøve, feile og erfare selv.

Det er en god tommelfingerregel også for hagearbeid, synes jeg. En hage er alltid i forandring og du kan ikke forutse hvilke planter som vil trives hvor. Man lærer mens man holder på og må regne med å måtte prøve seg frem, feile og flytte litt rundt på ting.

En hage er en liten bit mer eller mindre kultivert natur. Den lever i samspill med årstider og vær, insekter og andre dyr. Det er med andre ord mange faktorer du ikke kan kontrollere. Selv om mye kan hjelpes med gjødsling, vanning, klipping og rett plassering, tar naturen av og til bare over. Kanskje er det ikke så mye mer å lære av det enn at man må være tålmodig og av og til begynne på nytt. Eller at man må velge andre, mer robuste planter.

Etter å ha holdt på med hage en stund er min erfaring at også etablerte bed som jeg i utgangspunktet har vært fornøyd med, etter en stund må ryddes opp i og kanskje ommøbleres. Selv om det har fungert fint i flere år vokser plantene seg etter hvert større og begynner å konkurrere om plassen. Da er det tid for å dele opp plantene og tilføre ny jord. Samtidig får jeg ryddet opp og anledning å skape nye strukturer, kanskje la noen planter få repetere seg, eller samle noen av samme sort i en større sammenplantning.

Etter hvert finner man sin stil og sine favoritter, og hagen får særpreg. For meg handler det ikke bare om planter, men også om stein og annet materiale som blir en del av uttrykket i hagen, f.eks. gjerder, stier, sitteplasser, pergolaer osv.

10 tips for deg som er nybegynner:

1. God jord er alfa omega. Invester i en god kugjødselkompost eller lag din egen kompost av hageavfall. Bland inn komposten i den jorden som allerede finnes.

2. Begynn med enkle, robuste planter. Sett planten i samme høyde som den stod i potten når du kjøpte den. Spør naboen om å få avleggere, en liten bit av en staude eller frø fra planter du liker. Velger du planter som allerede finnes i nabolaget er det nemlig stor sjans for at de også vil trives hos deg.

3. Tenk på hagen som et kretsløp. Kanskje er det ikke så farlig med noen bladlus, de er jo mat for marihønene. Bruk ev. vannslangen og spyl dem vekk hvis de tar helt over, eller klipp vekk de delene av planten som er hardest angrepet. Prøv å unngå kjemiske plantemidler.

4. Vann godt når du planter. Jeg pleier å fylle planrehullet med vann før jeg setter planten oppi, i tillegg til å vanne godt etter at plante og jord er på plass. Pass på at jorden ikke blir alt for tørr den første sesongen etter at du har plantet noe nytt. Men husk at det er bedre å vanne mye en gang i blant sånn at jorden blir ordentlig fuktig et godt stykke ned, heller enn å skvette litt hver dag. Unngå å vanne i sterk sol. Vent heller til kvelden eller ta en runde om morgenen før jobb.

5. Resirkuler mest mulig av planterester, løv, gressklipp og annet organisk avfall, enten direkte tilbake i bedene eller i en kompost. Etter hvert blir du kanskje selvforsynt med jord og gjødsel.

6. Bruk naturlig gjødsel. Hvis du synes gjødsling er vanskelig så kjøp kugjødsel om våren og en pose hønsegjødsel til å spe på utover sommeren, det er en god start. Begge deler er naturlig gjødsel, og inneholder mye av det planten trenger. Suppler gjerne med litt neslevann som du lager selv: Putt en god bunt brennesle i en bøtte vann. La neslene stå en uke eller to (obs, det kommer til å lukte litt, så sett det et sted der du ikke oppholder deg). Bland 1 del ferdig nesleguffe med 10 deler vann før du gir det til plantene dine.

7. Rett plante på rett sted. Hvis en plante ikke trives der du har satt den, prøv å flytte den. Hvis du ikke har et nytt sted klart, sett den i en romslig krukke til den har kommet seg. Pass på at planten får nok næring og passe med fuktighet hvis den står i en krukke; ikke la den tørke helt ut og ikke la røttene bli stående i vann.

8. Knip av visne blomsterhoder så ikke planten bruker krefter på å lage frø (hvis du ikke trenger dem da). Noen stauder kan gi en blomstring nr 2 hvis du tar vekk de visne blomstene. Sommerblomster kan blomstre gjennom hele sesongen om du er flink å knipe. Noen planter får fine frøstander, som f.eks. klematis, så de kan du la få stå hvis du liker dem. La gjerne også restene av staudene få stå gjennom vinteren, det gir beskyttelse mot frost og snø.

9. Plant bievennlige blomster og helst planter som ikke er drevet frem ved hjelp av masse kjemiske hjelpemidler. Selv om du ikke selv bruker insektsmidler vil det være rester av dette i en plante i lang tid. Sjekk derfor med ditt lokale plantesenter om de kjøper giftfrie planter. Eller dyrk frem dine egne, og del med venner.

10. Ikke gi opp selv om noe mislykkes. Også erfarne hagefolk opplever at planter blir angrepet av sykdom, mistrives eller visner og dør.

Alle foto: Camilla Myhre, camillashage.no